<p>Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen – en rolle hun verken makter eller ønsker å ha.</p> <p><em>Jeg er fortsatt her inne i mørket</em> er en umiddelbar og rå tekst om sorg, tap og kjærlighet. I en skarp, ufiltrert prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv som voksen.<br> </p>
<p>«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet.</p> <p>I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn – temaer som preger hele hennes forfatterskap.</p> <p>Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.</p>
<p>På slutten av 1990-tallet hadde Annie Ernaux et forhold til en tretti år yngre mann. I noen måneder levde hun som den lidenskapelige kvinnen hun var som ung. Slik ble forholdet en reise i tid og en erfaring som hjalp henne over et hinder i forfatterskapet.</p> <p><em>Den unge mannen</em> er fortellingen om dette forholdet, og en nøkkel til å forstå Annie Ernaux’ verk, hennes forhold til tid, minner og skriving.</p> <p><em>Den unge mannen</em> utkom i Frankrike i mai 2022 til strålende kritikker.</p> <p>«… klarer det kunststykket å fremheve det vesentlige ved en erfaring på en enkel, fortettet og krystallklar måte.» <em>Le Nouvel Observateur</em></p> <p>«En vidunderlig utfordrende roman.» <em>L’Express</em></p> <p>«I <em>Den unge mannen</em> gjenfinner vi Ernaux’ presise og skarpslipte prosa … Den er forbausende voldsom, forbløffende modig og intelligent.» <em>Le Monde</em></p> <p> </p>
<p>Annie Ernaux’ far døde to måneder etter at hun var ferdig utdannet som lærer – en utdannelse han hadde slitt for at hun skulle kunne få ta. <i>Far</i> er et portrett av denne faren, en uutdannet, hardtarbeidende, taus mann som hele livet bar med seg en skam over sin egen fattige bakgrunn.</p><p><i>En kvinne</i> handler om en sterk, arbeidsom og målrettet kvinne: Annie Ernaux’ mor. Også hun hadde bakgrunn fra arbeiderklassen, og det viktigste for henne var at datteren skulle få tilgang på alt hun selv ikke hadde. Da Ernaux’ mor får alzheimer, forsøker Ernaux å skrive fram og fange den kvinnen moren en gang var.</p><p>Med stilsikker penn og stor følsomhet skildrer Annie Ernaux de ambivalente følelsene som kjennetegner forholdet mellom foreldre og barn: kjærligheten og forakten, nærheten og avstanden. Presist og sårt viser hun hvordan foreldrenes klassekamp ikke bare førte til at datteren kom seg fram i verden, men også hvordan de dermed mistet hverandre.</p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo15/20348189-1-nor-NO/Terningkast6_logo_medium.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Så bra at eg ikkje finn ord. Eg sit igjen med ei kjensle av at litteratur aldri blir det same etter å ha lese Annie Ernaux’ bøker.» Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad</p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo15/20348189-1-nor-NO/Terningkast6_logo_medium.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Få kan som Ernaux lage så gode åpninger i teksten som leseren kan fylle ut. Med utsøkt teft og en elegant minimalisme formidler hun både ‘lykken og fremmedgjøringen’ knyttet til foreldrene og sin klassereise bort fra dem.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen</p><p>«Ømt og treffende om foreldregenerasjonen … Jeg tror man lærer mer om hva klasseforskjeller er gjennom å lese Annie Ernaux enn gjennom studiepoeng i sosiologi ... Det tjuende århundret har produsert millioner av slike bestemødre og barnebarn. Ernaux klarer å skrive en historie for dem alle ved å ta utgangspunkt i seg selv, og det er fabelaktig godt gjort.» Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land</p><p>«Annie Ernaux skriver nydelig om sine foreldre i to små bøker samlet i én ... Det har vært en berikelse å oppdage Annie Ernaux ... Det er mye kjærlighet i begge disse bøkene. En stor ømhet, men også en følelse av at hun vil fylle det gapet som var mellom henne og foreldrene mens de levde.» Erlend Loe, Aftenposten</p><p>«Annie Ernaux gir avkall på flere av litteraturens klassiske virkemidler i sine selvbiografiske bøker. Det blir det stor litteratur av ... Som det lyser ut av hele Ernaux’ verk, med sin uvanlige følsomhet for de små detaljene: At vi er bestemt også av krefter utenfor oss selv, gjør oss ikke noe mindre sanne eller autentiske.»<i> Ane Farsethås, Morgenbladet</i></p><p>«Når ho skriv minneskriftene, har det gått mange år sidan oppveksten. Ho har den avstanden som skal til for å sjå det heile og nedfelle det i denne veldige transparente prosaen. Det er, som ho sjølv skriv, som 'å elske på avstand'. Båe omsetjingane er særs gode og presise.» <i>Hilde Vesaas, Dag og Tid</i></p><p> </p><p>Om <i>Far</i>:</p><p>«Et mesterverk ... ulikt noe annen samtidslitteratur … overveldende.» Paris-Match</p><p>«En utsøkt litterær triumf, dirrende av tilbakeholdte følelser og overskudd.» Le Monde</p><p>«En liten, sylskarp, smertefull fortelling.» Le Point</p><p>«Et rørende portrett.» Publishers Weekly</p><p>Om <i>En kvinne</i>:</p><p>«Intet mindre enn en minimalistisk åpenbaring, så sparsomt og skarpt skrevet at det skjærer en i hjertet med nøyaktigheten til en kirurgs skalpell.» Los Angeles Times</p><p> «Annie Ernaux skriver klart og enkelt, helt uten patos, uten medynk for seg selv – like lite medynk som hun har for moren sin, denne uklare kvinnen som tilbrakte livet med å arbeide, som ikke visste hva ordet «fritid» betød, som så mange andre i hennes generasjon.» Le Monde</p><p>«Denne boken er tørr, skarp, men har en uforlignelig styrke.» Le Point</p><p>«Uendelig original. <i>En kvinne</i> er enhver kvinnes historie.» New York Times Book Review</p><p>«En øm, hard og rørende hyllest til morens liv og død ... I denne nydelige korte boken prøver Ernaux å forklare - eller kanskje bare å forstå – kompleksiteten i et mor-datter-forhold ved å beskrive livet til moren hun nettopp har mistet.» Washington Times</p>
<p><i>«Jeg har også villet glemme denne jenta. Virkelig glemme henne, det vil si ikke lenger ha lyst til å skrive om henne. Ikke lenger tenke at jeg må skrive om henne, hennes begjær, hennes galskap, hennes idioti og hennes hovmod, hennes hunger og hennes inntørkede blod. Jeg har aldri maktet det.»</i></p><p>I <i>Sommeren 58</i> dykker Annie Ernaux ned i minnene fra sin første natt med en mann – en natt som ikke betydde stort for ham, men som betydde alt for henne. Denne første seksuelle erfaringen satte seg som et voldsomt sjokk i kroppen hennes og ble på mange måter kilden til hele hennes skrivende liv.</p><p>Med utgangspunkt i fotografier, minner og brev forsøker Ernaux å skrive fram den unge kvinnen hun var. Seksti år senere kjenner hun fremdeles skammen, selvforakten og sviket på kroppen. Men med et helt liv som skrivende kvinne bak seg kan hun se erfaringen i et nytt og kanskje forsonende lys.</p><p>Annie Ernaux er en av Frankrikes største forfattere og har de siste årene fått sitt internasjonale og norske gjennombrudd. Dette er hennes nyeste utgivelse på fransk.</p><p>«Annie Ernaux’ studier av sine tidligere selv gjør oss klokere på klasse, skam og seksualitet.» Carina Elisabeth Beddari, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Det er subtilt og tankevekkende og forteller en hel liten kulturhistorie om kjønnsroller og ærbarhet på 1950-tallet.» Ingunn Økland, <i>Aftenposten</i></p><p>«Knivskarp og elegant.» <i>Information</i></p><p>«I en praktfull fortelling utforsker Annie Ernaux en avgjørende epoke i livet sitt.» <i>Le Monde des Livres</i></p><p>«En utforskning, en søken, en utspørring. Det er det skriften er til for: å forstå.» <i>Le Journal du Dimanche</i></p><p>«En fullkommen bok, et mesterverk i Annie Ernaux’ forfatterskap.» <i>Elle</i>, Frankrike</p><p>«Ekstremt modig.» <i>Politis</i></p>
<p>Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes aller største forfattere – prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. I <i>Årene</i> forteller hun om en kvinnes liv og om Frankrike i perioden 1941 til 2006. Hun reflekterer over kvinnens erfaringer som mor, datter, hustru og ikke minst som skrivende. Samtidig tar hun oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og forbrukskultur.</p><p>Fotografier og minner danner utgangspunkt for teksten, der forfatterens egen stemme nærmest slynger seg inn og ut av leserens bevissthet. Men teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka. Med <i>Årene</i> skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og upersonlig, privat og felles.</p><p><i>Årene</i> fra 2008 ble Annie Ernaux' internasjonale gjennombrudd, og boken ble kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen i 2019. Den regnes allerede som en moderne klassiker.</p><p>Etterord av Sandra Lillebø.</p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo10/19182359-1-nor-NO/Terningkast6_logo_medium.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Jeg rives med av Ernaux’s minner og nyter velformulerte tankesprang om vår tid … Bokstavelig talt forbilledlig. Selvbiografisk uten å være selvsentrert. Personlig og distansert på samme tid. <i>Årene</i> er en eneste lang velformulert assosiasjonsrekke på 250 sider ... En bladvender.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen</p><p> «Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere … en usedvanlig klar og smart stemme. … Hun spinner en imponerende vev av personlig erfaring kombinert med fransk og europeisk samfunnsutvikling i hennes levetid. … Ernaux er en sitatmaskin uten like. Stadig dukker det opp slående formuleringer, alltid stødig og ledig oversatt av Henninge Margrethe Solberg. … Hun skriver med en tilbaketrukket ettertenksomhet som er intelligent og tiltrekkende … <i>Årene</i> fremstår som en moderne klassiker.» Erlend Loe, Aftenposten</p><p>«Briljant erindringskunst … Med sitt grasiøse minneverk <i>Årene </i>viser Annie Ernaux at ‘jeg’ alltid inngår i et større ‘vi’ … et klartenkt, nydelig minneverk.» Astrid Fosvold, Vårt Land</p><p>«Ernaux skriver frem noe som er større enn seg og sitt … en glitrende analyse av etterkrigstidens Europa … en utpreget tenkende forfatter … Teksten er lettlest, stram, visuell, den er sår og skarp. Ernaux bruker akkurat så mange ord som trengs … ypperlig oversatt av Henninge Margrethe Solberg.» Anne Cathrine Straume, NRK</p><p>«Vekslingen mellom pronomener, og dermed mellom ulike perspektiver, er mesterlig utført. Intensiteten og tankekraften i hennes selvbiografiske romaner savner sidestykke i europeisk litteratur.» Tom Egil Hverven, Klassekampen</p><p>«Annie Ernaux graver skeptisk og følsomt i sin egen skjøre hukommelse.» Eline Lund Fjæren, Morgenbladet</p><p>«Et av de viktigste verkene i fransk litteratur.» <i>Édouard Louis</i></p><p>«… en selvbiografi som ikke ligner noe annet du har lest. <i>Årene</i> er en alvorstung, fryktløs bok, en <i>På sporet av den tapte tid</i> for vår mediestyrte og forbruksorienterte tidsalder …» <i>New York Times Book Review</i></p><p>«Elegant, presist ... virkelig et mesterverk.» Expressen</p>
<p><i>Hvis jeg skulle fremstille denne hendelsen i livet mitt ved hjelp av ett maleri, ville jeg ha malt et lite respatexbord inntil en vegg, og på det ville jeg ha plassert et emaljert vaskefat med et rødt kateter. En hårbørste litt til høyre. Jeg tror ikke det finnes noe maleri med tittelen «Den kloke konens arbeidsrom» på noen av verdens museer.</i></p><p>Som 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet - hun var student og hadde livet foran seg.</p><p>Hun forsøkte å ta abort selv, med strikkepinner. Da det ikke gikk, begynte jakten på en hjelpsom lege og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet havnet hun til slutt hos en klok kone i en by langt hjemmefra. Det holdt på å gå virkelig galt. Hun endte på sykehus med livstruende blødninger.</p><p>Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker fra tiden rundt aborten. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige: som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 60 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, om hva minner betyr, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv. </p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo10/19182359-1-nor-NO/Terningkast6_logo_medium.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>«… en åpenhjertig fortelling om egen illegal abort … Jeg rives med av Ernaux’s minner.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen</p><p>«Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere … en usedvanlig klar og smart stemme … en korthugd og utleverende beretning … Ernaux skriver usentimentalt, direkte og med godt blikk og språk … den litterære stemmen hennes [er] tenkende og skarp.» Erlend Loe, Aftenposten</p><p>«Intensiteten og tankekraften i hennes selvbiografiske romaner savner sidestykke i europeisk litteratur.» Tom Egil Hverven, Klassekampen</p><p>«Briljant … den harme og intense romanen <i>Hendelsen </i>illustrerer det genuine i hennes erindringskunst … om en klasseforakt som er til å ta og føle på … Annie Ernaux er ikke bare suveren til å utforske erindringens vesen, hun viser oss at ‘jeg’ alltid inngår i et større ‘vi’ … et solidarisk verk.» Astrid Fosvold, Vårt Land</p><p> «Suverent får Annie Ernaux sagt atskillig om samfunnsstrukturene gjennom å ta utgangspunkt i personlige erfaringer. Hun reflekterer, analyserer, stiller spørsmål … Annie Ernaux' tekst oppleves som en fysisk erkjennelse … Bøkene hennes vil finnes og fortelle oss noe allment om det å være menneske i mange generasjoner fremover.» Anne Cathrine Straume, NRK</p><p>«… en liten, men oppsiktsvekkende bok.» Eline Lund Fjæren, Morgenbladet</p><p>«Annie Ernaux er en fremragende forfatter. Hun besitter alle de store kvalitetene: sansen for sannhet, enkelhet, voldsomhet.» <i>Le Figaro Magazine</i></p><p>«Aldri har hennes prosjekt som kvinne og forfatter –<i> 'at kroppen min, følelsene mine og tankene mine blir til skrift'</i> – vært tydeligere og bedre gjennomført enn i denne teksten.» <i>Le Nouvel Observateur</i></p><p> «Hun avholder seg fra patos, moralisering, medfølelse. Livet hennes, plukket fra hverandre og satt sammen igjen gjennom skriften, er et sted for erfaring, et objekt for analyse og kunnskap … Ordene hennes går rett i redselens, forvirringens, smertens kjerne. Historien hun forteller, mister sin private karakter. Den blir et ekko fra en hel epoke.» <i>Télérama</i></p><p>«Et voldsomt forstyrrende, dypt relevant verk – så vel kunstnerisk som menneskelig. Burde være obligatorisk lesning.» <i>Financial Times</i></p>
<p>«Siden september i fjor har jeg ikke gjort annet enn å vente på en mann, at han skulle ringe og at han skulle komme til meg.»</p><p>Denne boken handler om en lidenskap så voldsom, så altoppslukende og intens at alt annet blir uten betydning.</p><p>En kvinne innleder et forhold med en gift mann som hun blir fullstendig besatt av. Livet hennes handler bare om ham og om neste gang hun skal treffe ham. Det eneste som kan trenge gjennom likegyldigheten når han er borte, er ting som er forbundet med ham. Hun leser om landet han kommer fra, kjøper kjoler og vakkert undertøy for å glede ham, skifter på sengen og setter blomster på soveværelset. Livet måles i hans nærvær og fravær.</p><p>Smerten ved å leve så helt og holdent for noen andre er uunngåelig. Men kanskje er det likevel verdt det.</p><p>«Uimotståelig leseverdig … et monument over den lidenskapen som ikke lar seg forklare.» New York Times</p><p>«En praktfull historie … Liten, men umåtelig klok.» Kirkus Reviews</p><p>«En strålende bok.» France Culture</p>
<p>En sommerettermiddag da hun er ti år, overhører Annie moren snakke om en annen datter. Slik får tiåringen vite at hun har en søster – en jente som døde av difteri før Annie ble født.</p><p>Annie har fram til nå ikke visst at foreldrene er i sorg, at de elsket et annet barn før henne, og at denne jenta var «snillere» enn henne. </p><p>Annie kommer aldri til å snakke med foreldrene om det hun har fått vite, men det skal prege livet hennes for alltid – og bli en av grunnene til at hun begynner å skrive.</p><p><em>Den andre datteren</em> er skrevet som et brev til søsteren hun aldri møtte. Det er en rå, naken og følsom tekst om savn, tilhørighet og alt det som er uutsigelig i et liv.</p>