<p> Jeg husker jeg likte hvordan madrassen sank idet han satte seg på sengekanten og sa at jeg var vakker mens jeg plasserte en kaffekapsel i Nespresso-maskinen. Han lurte på hvorfor jeg ikke kjøpte kapsler som faktisk var ment for min maskin, men da sa jeg bare at ingen er ment for noen. Han forsto ikke hva jeg mente med det. Ikke jeg heller. Da han reiste seg, fløt madrassen opp igjen, i en seig, men jevn bevegelse, som om den ikke husket han lenger.<br> <br> Jeg skulle ønske jeg var sånn, jeg også.<br> <br><i>Og så kom regnet </i>er en roman om lengsel og ensomhet, om poengsummen på en depresjonstest, og om hvor usannsynlig vakre gutter er når de har kjærlighetssorg. Om å snakke om seg selv, selv om man ikke vet hvem man er, og om å huske å puste når kroppen har glemt hvordan.</p><p> «Anniken Englund Jørgensen har skrive ein stilsikker romandebut.»<br>Odd W. Surén, <i>Dag og Tid</i></p><p> «... ein god roman om einsemd og lengt, skriven i eit reint, kjenslevart og nøkternt språk utan jåleri.»<br>Odd W. Surén, <i>Dag og Tid</i></p><p><i> </i></p>
<p>I hendene dine holder du nå hjertet mitt, og et hjerte er ingenting å tulle med. Så lukk det igjen, ta på hjertet mitt, føl på det, lukt på det, stryk hånden din over de levende minnene og press det inntil brystet før du trekker pusten dypt. For idet du åpner boken igjen, vil du bli like hektet på den, som jeg ble i ham.<br> «It's not about who you fuck, where you live or what you eat that makes you, you. It's the heartbreaks, the bigger, the better.» Lady Gaga</p>