«Terrorisme er krig, bare i mindre målestokk.» Replikken er lagt i munnen på Andrej Zjeljabov, som i 1881 ble dømt til døden for medvirkning til drapet på tsar Aleksander 2. Sammen med ham ble også Sofia Perovskaja dømt og henrettet. Med stor dikterisk kraft tegner Bergljot Hobæk Haff disse to livsskjebnene. Andrej og Sofia er medlemmer i en bevegelse som arbeider for frigjøring av den russiske allmuen. Så driver det undertrykkende tsarregimet dem gradvis over mot terrorvirksomhet, en vei som kulminerer med sprengningen av Vinterpalasset og attentatet mor tsaren. Attentatet er en roman om troskap mot idéer og mennesker, om ordenes styrke og vilje til å skape forandring. Romanen retter søkelyset mot maktmisbruk og en motstandskamp som til sist munner ut i terror, med fortvilte paralleller til vår egen tid.
I Den guddommelige tragedie skildrer Bergljot Hobæk Haff fattige, svarte menneskers liv og skjebner i 1980-årenes Sør-Afrika. Hun lar Gud komme ned på jorden og leve sammen med gruvearbeiderne i Soweto. En underfundig og alvorlig roman om undertrykkelse og opprør i Bothas apartheidsamfunn
Du finner ham aldri er fortellingen om et merkelig kjærlighetsforhold: en ung lege leier seg inn hos en enslig kvinne, og det varer ikke lenge før han blir besatt av den selsomme og gåtefulle Eline. Langsomt avdekkes hennes dunkle fortid, og samtidig blir hans ganske kompliserte sjeleliv klarere for leseren. Det er en fantasifull og umiddelbart spennende bok, den er original i emne og i komposisjon, og menneskeskildringen er intens og overraskende.
Liv har sin tittel etter bokens hovedperson, en blottende ung pike hvis oppvekst hos to halvgamle tanter har vært skygget både av en gåtefull uvisshet om foreldrenes skjebne og om det usunne forholdet mellom tantene innbyrdes og mellom den ene av dem og Liv selv. Det er en dristig roman om bundne lengsler, om skakkjørt og forkrøplet følelsesliv, men først og fremst om personlighetsutviklingen hos et ungt menneske som må kjempe seg gjennom et villnis av merkelige fordommer, halvkvedede viser og uforstand og ondskap hos ubarmhjertige jevnaldrende.
Sønnen er en gutt som aldri fikk juling eller skjenn. Mor og far ble bare bedrøvet når han ikke tedde seg etter deres mønster, og straffen var suveren: de tidde. Snakket ikke til ham, om det så skulle gå dager før gutten i sin ensomhet gav seg hulkende over. Moren elsker sin sønn inn i sinnssykehus, hun vil ikke slippe ham til fordel for en ung pike eller la ham ha en annen tro enn hennes, som er solid forankret i korrekt kristendom. Dette store Moderdyret blir grusomt avslørt i hennes lange skriftemål nattetider, samtidig får også den unge mannen selv komme til orde, sammen med legen på sykehuset. Det er moren som er noe forvirret, sønnen er normal han, tross alt.
I Sør-Europa har man et begrep - «den store middagsheten». Det viser til det tidspunktet på døgnet da solen står på sitt ubarmhjertig høyeste, da alt og alle kryper i skjul. Men det brukes også om mannen, hvis livsbane er ved å vende, om den hete som kan slå ut i ham når blikket må vendes mot vesthimmelen. I Bergljot Hobæk Haffs roman Den sorte kappe er det en slik høy temperatur: ikke bare spiller den seg ut i en by ved Middelhavet, hovedpersonen er også en mann som forbrenner i sine voldsomme følelser. Ingen har kjent ham slik tidligere - reservert, pliktoppfyllende forretningsmann fra det høye nord, inntil han bryter alle broer og tennes i byen der solen er nådeløs, der kvinner i sorte kapper er nonner og skjøger, der kvinnen er madonna og hore.
Raset er Bergljot Hobæk Haffs debutroman. Den skildrer en kamp på liv og død mellom en ung herskesyk lege som drives av trang til å knekke den kvinnen han har giftet seg med, og som han både elsker og hater; drepe hennes evne og mulighet til selvutfoldelse som kunstner, fornedre hennes sunne sanselighet og tvinge henne med brutal makt slik at barnet hun føder skal hindre henne i å nå sitt kunstneriske mål. Målbevisst bygges romanen opp mot det store sluttoppgjøret, der kjærlighet og hat, skyld og soning veies mot hverandre, og katastrofen er uavvendelig.