<p>Bjørn Aamodt (1944-2006) er en av våre store lyrikere. Han begynte sin yrkeskarriere som sjømann i 1960-årene og var i en årrekke skiftarbeider ved Kværner i Lodalen. Aamodt debuterte i 1973 med samlingen <i>Tilegnet</i>, og utga i alt ni diktsamlinger. Han mottok en lang rekke priser, blant andre Gyldendals legat og Gyldendalprisen, Dobloug-prisen, Halldis Moren Vesaas-prisen og Oslo Bys Kulturstipend. Diktsamlingene <i>ABC</i> og <i>Anchorage </i>ble begge innstilt til Nordisk Råds litteraturpris.</p><p>Dette er tredje gang hans samlede dikt utgis, og denne gang også med hans to foredrag om poesi inkludert. Boka har et etterord ved Ingrid Nielsen.</p>
Bjørn Aamodts Samlede dikt (1973-2004): Poesi som ruver i den norske samtidslyrikken. Da Bjørn Aamodt døde 29. april 2006, etterlot han seg et ruvende lyrisk forfatterskap. De sju diktsamlingene hans forteller om et poetisk mesterskap, formelt og tankemessig. Han ble to ganger innstilt til Nordisk Råds litteraturpris og mottok både Gyldendalprisen (1998) og Dobloug-prisen (2003). Bjørn Aamodts erfaring som sjømann og kroppsarbeider i industrien, sammen med hans naturvitenskapelige interesse, satte en unik ramme for et forfatterskap der arbeid og samfunn var fundamentet. Kjartan Fløgstad gir i sitt etterord et riss av Bjørn Aamodts liv og diktning og setter forfatterskapet inn i en større sammenheng, med nedslag i poesihistorien og i den kritiske og akademiske mottakelsen av Aamodts diktning.\u000b
Boka inneholder et dikt der forfatteren skriver om sorg og død. Han skriver både om sorg rent konkret i form av savnet etter hunden sin, bokseren Frodo, og mer overordnet; om døden som et vilkår for alt levende.