Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble født på Bjørgan prestegård i Kvikne 8. desember 1832, der han tilbrakte de første fem leveårene før familien flyttet til Molde. Alt mens han gikk på middelskolen, viste Bjørnson et politisk engasjement – han skrev leserinnlegg i lokalavisen. Etter fullført middelskole og examen artium fra "Heltbergs studentfabrikk" (1852) jobbet han som journalist og kritiker, og kjempet da for en norsk scenekunst. Han publiserte også noveller i tidsskriftet Illustrert Folkeblad. I 1857 debuterte han med bondefortellingen Synnøve Solbakken, og ble med det umiddelbart anerkjent. Samme året debuterte han som dramatiker med Mellem Slagene. I årene som fulgte, var han instruktør og kunstnerisk leder på Det Norske Theater i Bergen, og der traff han skuespillerinnen Karoline Reimers, som han giftet seg med i 1858. Det tok ikke lang tid før Bjørnson var etablert som Norges store dikter, og fra 1863 fikk han dikterlønn. Den sa han imidlertid fra seg da Stortinget for tredje gang stemte imot forslaget om å gi Alexander Kielland slik statslønn. Fram til 1872 skrev Bjørnsom først og fremst bondefortellinger og historiske dramaer, men også kjente dikt som "Ja, vi elsker". Fra 1873–75 oppholdt han seg i Italia og Tirol, og der skrev han En falitt og Redaktøren, og førte med det det moderne, borgerlige drama til Norge.I 1883 kom skuespillet En handske, der Bjørnson krever at også mannen skal være seksuelt "ren" før ekteskapet. Med det utløste han en større moraldebatt. Bjørnson var politisk aktiv gjennom hele sitt liv. Han var sterkt engasjert i det radikale Venstre, og han reiste rundt og holdt brennende taler om problemer i samtiden; om moral, religion og sosiale forhold. Gjennom mer enn et halvt århundre var han talerør for alt nytt som brøt fram, og den store "ånden" i det norske samfunnet. Bjørnstjerne Bjørnsom fikk Nobelprisen i litteratur i 1903, som første skandinav og tredjemann i verden. Utgivelser: FORTELLINGER OG ROMANER Synnøve Solbakken. 1857 Arne. 1859 En glad Gut. 1860 Smaastykker. 1860 Fiskerjenten. 1868 Fortællinger, I-II. 1872 Brude-Slaatten. 1872 Kaptejn Mansana. 1879 Støv. 1882 Det flager i Byen og paa Havnen. 1884 Paa Guds Veje. 1889 Nye Fortællinger. 1894 To fortællinger. 1901 Mary. 1906 SKUESPILL Mellem Slagene. 1857 Halte-Hulda. 1858 Kong Sverre. 1861 Sigurd Slembe. 1862 Maria Stuart I Skotland. 1864 De Nygifte. 1865 Sigurd Jorsalfar. 1872 Kong Eystejn. 1873 En Fallit. 1875 Redaktøren. 1875 Kongen. 1877 Det ny System. 1879 Leonarda. 1879 Over Ævne. Første Stykke. 1883 En Handske. 1883 Geografi og Kærlighed. 1885 Over Ævne. Andet stykke. 1895 Paul Lange og Tora Parsberg. 1898 Laboremus. 1901 På Storhove. 1902 Daglannet. 1904 Når den ny vin blomstrer. 1909 DIKT Digte og Sange. 1870 Arnljot Gelline. 1870 Lyset. 1895 ARTIKLER OG TALER Artikler og Taler, I–II. 1912–1913 (ved Chr. Collin og H. Eitrem) Selvstændighedens Æresfølelse. Artikler og taler 1979–1905. 1974 (ved Knut Johansen)

Bjørnar Reime Bjørnulf Aasen

Utgivelser

Synnøve Solbakken
- Bjørnstjerne Bjørnson,
- Elsa Lystad
Torbjørn Granlien bor på den mørke siden av dalen og er forelsket i Synnøve som bor på solsiden. Torbjørn er i stadig konflikt både med faren og bygdefolket, og før han får den han elsker, må han lære seg å temme temperamentet og stoltheten sin. Kjærlighetsfortellinga er vevd sammen med skildringa av motsetningene mellom solskinn og skyggeside, både i bokstavelig og overført betydning.
Synnøve Solbakken
- Daniel Haakonsen,
- Bjørnstjerne Bjørnson
Torbjørn Granlien bor på den mørke siden av dalen og er forelsket i Synnøve som bor på solsiden. Torbjørn er i stadig konflikt både med faren og bygdefolket, og før han får den han elsker, må han lære seg å temme temperamentet og stoltheten sin. Kjærlighetsfortellinga er vevd sammen med skildringa av motsetningene mellom solskinn og skyggeside, både i bokstavelig og overført betydning.