<p>Borghild Krane vokste opp i Tromsø, men reiste til USA i 1926 og utdannet seg som bibliotekar. Tilbake i Norge videreutdannet hun seg som lege og psykiater. Hun debuterte som forfatter i 1937 med romanen <em>Følelsers forvirring</em>, og gav siden ut <em>Tre unge kvinner</em> (noveller, 1938), <em>Det var engang en student</em> (1940), okkupasjonsromanen <em>I håpets tegn</em> (1948) og <em>Kvinner selv –</em> (1972).</p>
<p>Som litteraturforsker publiserte Krane studiene <em>Amalie Skram og kvinnenes problem</em> (1951), <em>Amalie Skrams diktning. Tema og variasjoner</em> (1961) og <em>Sigrid Undset. Liv og meninger</em> (1970).</p>
<p>Debutromanen <em>Følelsers forvirring</em> betraktes gjerne som den første norske romanen om lesbisk kjærlighet. Handlingen strekker seg fra 1917 til 1935 og forteller historiene til Åse og Randi, som har det til felles at de tiltrekkes av sitt eget kjønn. Mens Åse undertrykker disse følelsene, velger Randi å leve dem åpent ut, med de konsekvenser det kunne få i et samfunn der homoseksualitet var kriminalisert.</p>
<p>Janneken Øverland omtaler romanen slik i <em>Norsk kvinnelitteraturhistorie</em>:</p>
<p>"Borghild Kranes roman står fram som en norsk litterær milepæl, og Borghild Krane som en modig pioner, som ved siden av mange av de andre kvinnelige forfatterne på 1930-tallet gikk inn i diskusjonen om den nye kvinnelighetens grenser."</p>
<p>Les mer om Krane på Wikipedia: <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Borghild_Krane" style="color:#0563c1; text-decoration:underline">https://no.wikipedia.org/wiki/Borghild_Krane</a></p>
