<p>Camilla Collett (1813-1895), født Wergeland, vokste opp på Eidsvoll som datter av sognepresten og eidsvollsmannen Nicolai Wergeland og søster av dikteren Henrik Wergeland. Hun er norsk litteraturs første store, kvinnelige forfatter, mest kjent for romanen Amtmannens døtre, som fortsatt fengsler sine lesere snart 200 år etter at den ble gitt ut første gang i 1854-55.</p>
<p>Boken er det første diktverket i Norge som gjennom en realistisk, samfunnskritisk livsskildring reiser kvinnenes problemer. Emnet i romanen er gammelt som diktningen selv – unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste betingelser for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er blitt oppdratt etter anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Men blir de lykkelige av den grunn?</p>
<p>Ut over romanen og samlingen <em>Fortællinger</em> fra 1861 består forfatterskapet mest av erindringer, essays og artikler hvor hun drøfter kvinnens stilling i historien, litteraturen og samfunnet.</p>
<p>Essaysamlingen <em>Sidste Blade</em> kom i tre bind i henholdsvis 1868, 1872 og 1873. I 1887 kom <em>Fra de stummes leir</em> som inkluderer det lange essayet "Kvinden i litteraturen". Her bruker hun for første gang termen <em>feminisme</em> og utvikler en alternativ litteraturkritikk og litteraturhistorie som svar på Georg Brandes Hovedstrømninger i det 19. aarhundredes litteratur. Colletts to siste bøker, <em>Mod strømmen</em> fra 1879 og <em>Mod stømmen II</em> fra 1885, samler opp hele hennes samfunnskritikk.</p>
<p>For en mer utførlig biografi, se artikkel i <a href="https://snl.no/Camilla_Collett" style="color:#0563c1; text-decoration:underline">Store Norske Leksikon</a>.</p>
