<p>Den aldrende Åsta Cooper har bestandig fulgt sin engelske diplomatmann rundt i verden, men synes hun finner et større rom for utfoldelse da hun blir kjent med den førti år yngre Ane Knutsen. De bor begge i Warszawa. De diskuterer, leser romaner høyt for hverandre, går i museer. Så rammes Åsta av hjerneslag og mister tilgangen til det engelske språket, det språket mannen hennes snakker, og som har vært hennes eget i nesten et halvt århundre. Tilbake er bare barndommens norsk, fra en oppvekst i en helt annen tilværelse. Og en fortærende avhengighet av Ane for å bli forstått og oversatt til omgivelsene.</p> <p><em>Ett minutts stillhet</em> er en roman om språk og identitet. Om litteratur og minner, og om hvorfor man av og til må presses til det ytterste før man er i stand til å huske de hendelsene man en gang reiste fra, men som likevel har formet et liv.</p>
<p>130 år senere befinner hans oldebarn Andrea seg i en seng på IKEA, i håp om i det minste å ligge godt. Hun får ikke sove. Hun er sviktet av en mann hun ikke visste at hun elsket. I hyllen over henne, blant bøker kjøpt kassevis til dekorasjon, finner hun "Den vilde færd", beretningen om hennes oldefars luftstrabaser. Dette er opptakten til Andreas egen "færd" gjennom sin slekts historie og gjennom sitt eget liv – til en erkjennelse av at det kanskje er hun som svikter, fordi hun ikke våger. </p><p><a href="http://www.nrk.no/litteratur/2808310.html" target="_self">"Det glimter stadig vekk av gullstøv"Marta Norheim, NRK</a></p>
<p><i>Brødrene Henriksen</i> begynner med et barndomsminne som trekker leseren umiddelbart inn i romanen. Far og mor har bryllupsdag og er på ballongferd høyt over Oslo. Alt endrer seg for de to brødrene Ben og Axel denne dagen, fordi de blir vitne til en nesten uvirkelig ulykke. Siden bærer de alltid med seg minne om denne dagen, og ulykken har skapt en avhengighet mellom dem som blir vanskelig når de to blir voksne menn. Ben arbeider som møbeltapetserer i farens verksted, Axel arbeider som taktekker, men begynner etter hvert å skrive for teater, og begge brødrene blir trukket inn i dette arbeidet, der den ene har suksess og den andre mislykkes. Cecilie Enger forteller om identitetssøken, forvirring og en eksistensiell krisefølelse med stor varme og innlevelse. En av problemstillingene hun reiser er: Kan man motta så mye omsorg av en annen person at man glemmer å følge sine egne ønsker for et godt liv? Her er både humor og melankoli, og som i de foregående to romanene, fletter forfatteren også inn bipersoners skeive liv på mesterlig vis. </p>
