<p>To mennesker, den livstrette Katinka Stordal og rallaren Stivhatten, begge ensomme og på en måte utstøtte, møtes tilfeldig på Kranes konditori i en by nordpå. De føler en eller annen kontakt seg imellom, og begynner å åpne seg for hverandre, fortelle om sitt liv, om de tilfeldigheter og den angst som førte dem på feil kurs. Cora Sandel tegner småbymiljøet omkring Kranes konditori med mesterhånd, og gjør aktørene levende og troverdige, med humor, treffsikkerhet og stor menneskekunnskap.</p> <p>Cora Sandel (1880 - 1974), eller Sara Fabricius som hun egentlig het, inntar en framtredende plass i norsk og nordisk diktning. Hun debuterte 46 år gammel med <em>Alberte og Jacob</em> (1926), fulgt av <em>Bare Alberte</em> (1931) og <em>Alberte og friheten</em> (1939). Ved siden av Alberte-bøkene, er <em>Kranes konditori</em> (1945) hennes hovedverk.</p>
<p>Cora Sandel er mest kjent for sin romantrilogi om Alberte, men hun var også en fremragende novelleforfatter. Denne samlingen inneholder 18 av hennes beste noveller, samt et etterord av Sandel-eksperten Janneken Øverland.</p> <p>Sara Fabricius (1880-1974) fikk sin første novelle på trykk i et norsk magasin i 1922, og tok da kunstnernavnet Cora Sandel. Mest kjent ble hun siden for sin romantrilogi om Alberte, som er blitt stående som et hovedverk i norsk litteratur. Men hun var også en fremragende novelleforfatter.</p> <p>Denne samlingen inneholder 18 av hennes beste noveller, samt et etterord av Sandel-eksperten Janneken Øverland.</p>
<p><em>Alberte og friheten</em>, den andre romanen i <em>Alberte-trilogien</em>, er lagt til Paris, der Alberte har oppholdt seg i sju år. Kontrasten er stor mellom det internasjonale kunstnermiljøet på Montparnasse og den nordnorske småbyen hun vokste opp i. Men det er fremdeles Alberte som er tekstens midtpunkt; det er henne alt sanses gjennom, og dermed trekkes forbindelseslinjene til fortiden hennes stadig opp. Barndommens naturopplevelser erstattes i Paris av gatevandringer, der Alberte suger til seg storbyens inntrykk. I løpet av det året romanen skildrer, bringer nåtidens og fortidens erfaringer henne nærmere en forløsning som kunstner.<br> <br> Cora Sandels bøker om Alberte handler om lengselen etter frihet og om en kvinnes higen etter å skape sitt eget rom tidlig på 1900-tallet. Trilogien er blitt stående som et av verdenslitteraturens sterkeste og mest levende kvinneportretter. Gjennom sin dype allmennmenneskelighet hører bøkene til de store og tidløse klassikerne. De har sin helt egen evne til å skape innlevelse, og utallige lesere har identifisert seg med Alberte opp gjennom tidene.</p>
<p><i>Kranes konditori</i> er Cora Sandels mest populære roman og samtidig noe av det kunstnerisk mest raffinerte hun forfattet. To mennesker, den livstrette Katinka Stordal og rallaren Stivhatten, begge ensomme og på en måte utstøtte, møtes tilfeldig på Kranes konditori i en by nordpå. De føler en eller annen kontakt seg i mellom, og begynner å åpne seg for hverandre, fortelle om sitt liv, om de tilfeldigheter og den angst som førte dem på feil kurs. Cora Sandel tegner småbymiljøet omkring Kranes konditori med mesterhånd, og gjør aktørene levende og troverdige med humor, treffsikkerhet og stor menneskekunnskap. <i>Kranes konditori</i> har siden blitt dramatisert for teater av Helge Krog, og også filmatisert med blant andre Wenche Foss i en av rollene. Cora Sandel (1880–1974), eller Sara Fabricius som hun egentlig het, inntar en framtredende plass i norsk og nordisk diktning. Hun debuterte 46 år gammel med <i>Alberte og Jacob</i>, fulgt av <i>Bare Alberte</i> (1931) og <i>Alberte og friheten</i> (1939). Ved siden av Alberte-bøkene, er <i>Kranes konditori</i> (1946) hennes hovedverk.</p>
<p> Cora Sandels <i>Figurer på mørk bunn</i> (1949) er en samling med tre lange fortellinger. En av dem er «Nina», som ga Sandel førsteprisen i en konkurranse om den beste kjærlighetsnovellen i 1939. Her forteller hun historien om eneboeren Rasmus, som finner en ung, forkommen kvinne utenfor småbruket sitt i skogen. Novellen ble senere filmatisert under tittelen <i>Høysommer</i> (1959). Sterke kvinneskjebner står også sentralt i de to andre fortellingene, «Den stillferdige gjesten» og «Brevet til Lukas», der tematikk som småborgerlighet og landflyktighet under krigen tas opp.<br />Cora Sandel, pseudonym for Sara Fabricius (1880–1974), var 46 år gammel da debutromanen <i>Alberte og Jakob</i> forelå i 1926. Det skulle ta henne 13 år å fullføre trilogien om Alberte med romanene <i>Alberte og friheten</i> (1931) og <i>Bare Alberte</i> (1939). Sandel er en utsøkt stilist, og språket hennes er en fryd – enten hun opererer i romans form eller i det korte formatet. <i>Figurer på mørk bunn</i> og erindringsboken <i>Dyr jeg har kjent</i> (1946) er gode eksempler på det siste.</p>
Første bok i Alberte-trilogien. Handlingen foregår i en by nordpå, hvor vi møter den ensomme og forknytte embetsmannsdatteren Alberte og hennes bror. Romanen skildrer livet i det fattigfornemme sorenskriverhjemmet og småbyen i midnattssol og vintermørke.
<p> Med kjærlighet og medfølelse, innføling og omsorg skildrer hun dyr hun har møtt på sin vei gjennom livet: hestene (fra barndommens gyngehest med ekte hale, via springske og dovne trøndelagshester til den trauste Tromsø-gampen Osman), den bereiste papegøyen Papen (som kunne snakke på portugisisk og levde et langt liv i familien), kattene (de helt spesielle eksemplarene av arten som krysset hennes vei i Paris og Firenze i tiden rundt første verdenskrig), kanarifuglene Mads og Mette, samt diverse ekorn og en hund i Sverige. <br /> Gjennom disse tilsynelatende enkle fortellingene om dyr fremstår også en klok og underfundig historie om mennesker, og ikke minst, et riss til en biografi av denne ellers så sky forfatteren.<br /> « … handler, som alle betydelige bøker, om de små ting. Det er en bok om sunkne verdener, et skjønt fragment av en paradisdrøm.»<br /> Aksel Sandemose, <i>Friheten</i> 1946<br /> «Om Cora Sandel så bara skildrar en gammal papegojas liv, så igenkänner man i dess ruggiga gestalt sin egen tilvaros obotliga ve och man lyssnar underligt berörd till de hesa replikerna, liksom hörde man skriet av sin fångna själ.»<br /> Hagar Olsson, <i>BLM</i> 1948<br />Cora Sandel (1880–1974) er et psevdonym for Sara Fabricius. Mest kjent for romantrilogien om Alberte Selmer: <i>Alberte og Jakob</i> (1926), <i>Alberte og friheten</i> (1931) og <i>Bare Alberte</i> (1939), men har også skrevet en lang rekke noveller og <i>Kranes konditori</i> (1945).</p>