null
<p>I dette siste bindet av Cormac McCarthys Grensetrilogi møtes John Grady og Billy Parham på en kvegfarm i New Mexico i 1952. John Grady, 19 år, forelsker seg i en 16 år gammel meksikansk jente som jobber på en bordell over grensen. Kjærligheten er gjengjeldt, men utsiktene dårlige. Som i en gresk tragedie utvikler historien seg mot en uunngåelig slutt. Billy Parham er bror og støttespiller, kvegfarmeren spiller farens rolle.<br> <br> Under overflaten i McCarthys tilsynelatende enkle fortelling vokser det fram en historie om landskap, om kjærlighet og om barske livsvilkår som minst er på høyde med de to første i trilogien. </p>
<p> På grensen mellom Texas og Mexico er Llewelyn Moss på antilopejakt . Hjemme venter hans unge kone. Han finner ikke bare antilope,<br> men flere døde menn, en koffert full av heroin og en veske full av penger. Moss tar pengene, og vet at det kommer til å forandre livet hans. Llewelyn Moss og hans uskyldige kone har aldri en sjanse. Sheriff Bell gjør sitt beste, han skjønner at de begge trenger beskyttelse. <br> Bell er en kompleks figur, og romanen er bygd opp rundt hans personlige fortelling, som innstikk mellom de øvrige kapitlene.<br> Ikke noe land for gamle menn er forfatterens første roman etter Border-trilogien, som allerede fins på norsk. Den har også en viss likhet <br>med en tidligere McCarthy-roman, Blood Meridian, som nå er under oversettelse til norsk. Begge romanene utspiller seg i et grenseområde, fysisk og mentalt, og er historier om kjærlighet, død og plikt.</p><p> <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/05/481874.html" target="_self">«Gripende thriller fra en stor stilist» (Dagbladet)</a><br> <a href="http://www.adressa.no/kultur/bok/bokanmeldelser/article717761.ece" target="_self">«Forrykende og full fiksjon fyrt opp av den uutslokkelige feiden mellom det gode og det onde.» (Adressa)</a><br><a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2005/08/08/439541.html" target="_self">«Gi denne mannen en Nobelpris!» (Dagbladet)</a></p>
<p>Texas, 1949. 16-åringen John Coles forlater familiens ranch i Texas og et samfunn hvor det meste synes å ha gått galt. Han og en venn flykter over grensen til Mexico. Ferden begynner rent idyllisk, men snart blir det blodig alvor.</p>
<p>Mississippi, 1980: Klokken tre om natten ikler Bobby Western seg våtdrakt og dykker ned i et mørkt hav. I et styrtet fly på havbunnen ser han ni døde passasjerer fastspent i setene, med flytende hår og tomme blikk. Den tiende passasjeren og flyets svarte boks er borte.</p> <p>Etter dette hjemsøkes Bobby Western av politimenn og myndigheter, av spøkelset etter faren som var med på oppfinnelsen av atombomben, og ikke minst av kjærligheten til søsteren som mistet forstanden. </p> <p>En av de største amerikanske forfatterne i vår tid, Cormac McCarthy, er endelig tilbake med en kompleks, dyp og elegant roman. Med <em>Passasjeren</em> leverer han nok et slagferdig epos om maskulinitet, krig, død, tap og skjønnhet.</p> <p>Boken utgis samtidig i Norge som i USA og England.</p>
<p>Wisconsin, 1972: Tjue år gammel og med førti tusen dollar i en plastpose legger matematikeren Alicia Western seg inn på et psykiatrisk sykehus. Hun har skremmende hallusinasjoner – men etter hvert blir de en slags trygghet for henne.</p> <p>Alicia er en briljant matematiker og har lange, utfordrende samtaler med terapeuten sin om vitenskap, filosofi, erkjennelse og mening. Men broren Bobby Western nekter hun å snakke om.</p> <p><em>Stella Maris</em> er en utfordrende og tankevekkende samtaleroman om forholdet mellom bevissthet og virkelighet, tanker og språk, fornuft og galskap. </p> <p>Boken utgis samtidig i Norge som i USA og England.</p>
<p> En tenåringsgutt rømmer hjemmefra og slår seg sammen med Glanton-gjengen, en morderisk bande som lever av å skalpere indianere og andre på den meksikansk-amerikanske grensen i årene 1849 og 1850. <br />Dette er rammen for denne usedvanlig voldelige romanen fra Cormac McCarthys hånd, som opprinnelig utkom i 1985. Skildringen av Glanton-gjengen og den demoniske John Joel Holden, Dommer Holden, er bygget på faktiske personer og hendelser. Holden er en kunnskapsrik djevel av en mann, en kaldblodig morder, enormt stor, blek, hårløs og fullstendig oppslukt av vold og konflikt. </p><p>Romanen er skrevet i et arkaisk språk, voldsskildringene er ubehagelige, og den er full av bibelske allusjoner samtidig som det ligger mye research bak hendelsene.</p><p>Litteraturviteren Harold Bloom har kalt Holden-skikkelsen «den mest skremmende skikkelsen i amerikansk litteratur» og sammenliknet ham med Shakespeares Jago. <i>Blodmeridianen</i> var Cormac McCarthys femte roman da den ble utgitt i 1985. I dag er den regnet for et av amerikansk litteraturs store verk fra det 20. århundret, og som McCarthys mesterverk. Også denne romanen filmes, den fjerde filmen på kort tid laget over McCarthys bøker.</p><p><b>«Les «Blodmeridianen» nå, den inneholder bilder du aldri vil glemme og det er kanskje den beste romanen du kommer til å lese noen gang. Og les den gjerne på norsk, for Knut Ofstad har levert en fabelaktig oversettelse, rytmisk, lydhør og poetisk arkaisk. » Terje Thorsen, <i>Dagbladet</i></b></p><p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/24/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/12285441/" target="_self">http://www.dagbladet.no/2010/06/24/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/12285441/</a></p><p>«McCarthys mesterverk er blitt suverent oversatt av Knut Ofstad.» Preben Jordal, <i>Klassekampen</i></p><p>«Ja, selv spørsmålet om det ondes inkarnasjon skal triumfere og ha det evige liv, virker helt reelt hos McCarthy. Dette gjør hans bøker til en konstant utfordring. <i>Blodmeridianen</i> er en av de skarpeste blant dem, gruen er reell og realismen likeså, i et språk som er unikt, vakkert og har en ustoppelig fremdrift.»</p><p>Lasse Midttun, <i>Morgenbladet</i> 18. juni 2010</p><p>"Innholdsmessig og tematisk rå og skånselløs brutal, men altså makeløst fortalt".</p><p>Finn Stenstad,<i>Tønsbergs Blad</i></p><p>"Oversettelsen til Knut Ofstad er rett og slett en bragd, han har funnet ord de færreste av oss kjenner: <i>«Dommeren lot ikke til å ta blikket fra den døde konusen som raget opp fra ørkenen lik en diger sjanker». </i>Boka er vakker i sine beskrivelser av naturen, samtidig som den er usannsynlig brutal og avskrekkende. Slik det må ha vært i «det ville vesten» den gang da. <i>Blodmeridianen</i> suger seg fast og slipper ikke taket før siste ord er lest."</p><p>Kjetil Skotte, <i>OA </i></p>
<p>Cornelius Suttree har forlatt kone og barn, tatt et endelig farvel med sin privilegerte familiebakgrunn og slått seg ned ved Tennessee-elvens bredder. Nå bor han i en husbåt og lever side om side med samfunnets utskudd.</p> <p>Romanen følger Suttree over en femårsperiode der han blir kjent med de mest merkverdige typer: forbrytere, prostituerte, drukkenbolter og sågar en heks. Suttree tiltrekker seg et mangfold av kvinner, men kjærlighetslivet hans er like ulykksalig som resten av tilværelsen hans.</p> <p><em>Suttree</em> er en av Cormac McCarthys mest humoristiske romaner, til tross for alt den rommer av mørke og brutalitet. Det er en eventyrlig roman om frihet og samhold, som er blitt kalt en krysning mellom Ulysses og Huckleberry Finn. Den utkommer nå for første gang på norsk.</p>