<p>
Begge foreldrene var også Oslofolk, mens tre av besteforeldrene stammer fra Vestlandet; Vik i Sogn, Bergen og Haugesund. Morfaren fra Haugesund var skuespilleren Henrik Børset. Mormora, skuespillerinnen Johanne Bruhn, var fra Oslo, men hennes far, skuespilleren Johannes Bruun, kom fra Sør-Trøndelag.<br />
Dagfinn er yngst av tre søsken, bodde sine første seks år i Herman Foss' gate ved St. Hanshaugen, flyttet til Lambertseter i 1957 og bodde der til 1972. <br />
Han kom tidlig i opposisjon til et autoritært skolesystem på gymnaset, gikk på Forsøksgymnaset i Oslo fra 1970-1972, tok resten av artium som privatist under førstegangstjenesten i marinen våren 1974, Ex. Phil. på Universitetet i Oslo våren 1975 og treårig lærerutdanning i Elverum fra 1975 til 1978. Fra 1. august 1978 har han undervist på Skjønnhaug skole(1-7) i Oslo som klassestyrer i 100% stilling. Han tok grunnfag i Idrett på Norges Idrettshøyskole i perioden 1980-1982, mens han hadde full lærerjobb. Adjunkt fra høsten 1982.<br />
Dagfinn Ingebrigtsen debuterte som forfatter i 1986 og har til nå gitt ut ti bøker for barn og ungdom. <br />
Et fellesprosjekt med sju andre forfattere på Samlaget ble utgitt påska 1997. Han vil også figurere i en antologi i 1997 og jobber akkurat nå med en ungdomsbok der handlingen er lagt til Svalbard, en novellesamling og en samling rim/dikt.<br />
Våren 1994 skrev han første kapittel og redigerte en spenningsbok som elevene på Skjønnhaug skole skrev. Boka ble trykket i 1000 eksemplarer og solgt i nærmiljøet. Den var populær, billig og sto seg økonomisk. Overskuddet ble brukt til å kjøpe barne ? og ungdomsbøker til skolen.<br />
Gjennom Norsk Forfattersenterum tar han oppdrag på skoler, bibliotek o.l. Etterspørselen er hele tiden økende, og det må ha blitt opp mot 1000 oppdrag til nå. Skoleåret 1995/96 hadde han 180 oppdrag for Turneorganisasjon for Hedmark der boka "Beate og blekkspruten" sto sentralt og våren 1997 ble det 55 nye oppdrag der "Beate og butikkbandittene" ble brukt. <br />
Etter 17 år som lærer i 100% stilling, valgte han fra høsten 1995 å bruke mer tid på forfatterskapet. Han gikk i permisjon fra 1 august 1995 og satset som forfatter på heltid. Det varte i tre år. På tross av en bok i året og mange oppdrag for forfattersenteret, ble økonomien i snaueste laget. <br />
Fra høsten 1998 har han vært tilbake i skolen som prosjektleder i ?Østmarka, Nord?. Mer enn 400 elever på fem skoler i Furuset bydel har vært med ham ut i skogen hver dag i tre år. Opplegget besto i en blanding av fysisk fostring, lokalkunnskap og alt som hadde med skog og mark å gjøre. Grunnet dårlig skoleøkonomi øst i Oslo, måtte fire av skolene trekke seg fra prosjektet høsten 2001. Likevel viderefører Dagfinn opplegget med 4.klasse og seinere 5.klasse på egen skole. <br />
Dagfinn er gift for andre gang (1984) og har en datter på seksten år. Siden 1986 har han bodd på Furuset ved grensa til Østmarka. Fra første ekteskap har han en sønn på 25 år. Begge barna virker inn på forfatterskapet. Det er nok riktig å si at sønnen i første rekke spiller en rolle i ungdomsboka:<br />
"Kringsatt" og teller med i "Bare Morten" og "Morten og Slabbedasken". Hvem som er Slabbedasken, får leseren vurdere.<br />
Dattera har en sentral rolle som figur i de fire Beate-bøkene og vil sikkert også prege en del av det som måtte komme. Hun er dessuten - ved sin fødsel - den direkte årsaken til at skogmusa i "Skogmus går ikke i feller" fikk en bok til: "Fem skogmus og en vaktmester". Fødselen er beskrevet i andre kapittel.<br />
Dagfinn har, før han tok lærerutdanning, jobba som bryggesjauer, truckfører, formann og lastebilsjåfør. Han har alltid hatt tilhørighet til vanlige folk i samfunnet og tar parti mot undertrykking og urettferdighet. Partipolitisk er han uavhengig, men ikke uengasjert i samfunnsutviklingen. <br />
Det han har opplevd og erfart gjennom livet speiles naturligvis i de bøkene han skriver.<br />
Som alle andre barnebokforfattere i Norge kjenner han seg forholdsvis usynlig. Det er liten oppmerksomhet om barnebøker i media. Typisk for det er at da Akers avis hadde en helside om forfatteren i våren 1996, presenterte de ham som "Groruddalens beste bevarte hemmelighet." Likevel selger bøkene godt og de fleste unger i Norge kjenner i dag debutboka: "Skogmus går ikke i feller" fra 1986. Den finnes ikke lenger på forlaget, men selger fortsatt godt som lydbok og lånes ut på bibliotekene. <br />
Bibliografi:<br />
"Skogmus går ikke i feller" (1986) Gyldendal / Lydbokforlaget<br />
"Fem skogmus og en vaktmester" (1989) Gyldendal /Lydb.forlaget<br />
"Kringsatt" (1990) Gyldendal <br />
"Beate og bestefar" (1992) Gyldendal / Lydbokforlaget<br />
"Beate og brennmaneten" (1994) Gyldendal<br />
"Beate og blekkspruten" (1995) Gyldendal<br />
"Beate og butikkbandittene" (1996) Gyldendal<br />
"Andriken" (1997) Gyldendal<br />
"Bare Morten" (1998) Gyldendal<br />
"Morten og Slabbedasken" (1999) Gyldendal<br />
Dagfinn Ingebrigtsen har også skrevet 1.kapittel og redigert spenningsboka "Julia" der 52 elever fra Skjønnhaug skole har skrevet og 21 har illustrert. Boka ble trykket i 1000 eks. i 1994 og solgt i nærmiljøet. <br />
Til påsken 1997 kom Det Norske Samlaget ut med "Min påske" B der Dagfinn deltar med sju andre barnebokforfattere, og han har også bidratt i antologien "Denne teksten" som Gyldendal lanserte 29.september 1997.<br />I 1996 lagde han for UD ?Bli kjent med Norge" - et presentasjonshefte om Norge for barn og ungdom i hele verden. Gjennom årene har han hele tiden vært aktiv som bidragsyter i lokalavisen Akers avis/ Groruddalens budstikke som reiseskribent fra Svalbard, Frankrike, Sicilia, England og lignende og naturskribent om vepsevåk, gaupe og andre flotte opplevelser. </p>
