<p>Velferdspolitikken i Norge legger til rette for at det først og fremst er tjenesteyterne i førstelinjen som må takle dette misforholdet mellom vilje og evne. Denne prosessen kan kalles <i>desentralisering av dilemma</i>. Derfor hviler velferdsstaten i svært høy grad på hvordan de som yter tjenester i velferdsstatens førstelinje, håndterer <i>ansvarsoversvømmelsen </i>som følge av en systematisk mismatch mellom velferdsstatens ambisjoner og kapasitet.</p><p>I denne vitenskapelige antologien presenteres empiriske bidrag fra ulike deler av velferdsstatens institusjoner, slik som sykehus, hjemmetjenesten, barnevernet og arbeidskvalifisering. Forfatterne retter søkelyset mot offentlige tjenester og deres betydning for iverksettere og brukere av tjenestene. Et grunnpremiss for disse tekstene er at de offentlige tjenestene – det vil si innholdet i dem, mengden av dem og måten de ytes på – er helt avgjørende for måten mennesker oppfatter sitt borgerskap i en stat på. Boken bringer inn nye perspektiver på førstelinjeansattes betydning for realisering av velferdsstatlige ambisjoner.</p><p>Boken er skrevet for alle som ønsker en dypere forståelse av den norske velferdsstaten: hvordan den ble til, hvilke forutsetninger den bygger på, og hva som står på spill anno 2016. Den vil være av interesse for politikere samt ansatte og ledere i helse-, omsorgs- og sosialtjenestene. Boken er også svært aktuell for studenter og utdanningspersonale ved grunn- og videreutdanning i helse-, sosial- og samfunnsfaglige studier.</p> <iframe width="560" height="384" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/36338357" frameborder="0" allowfullscreen=""></iframe>
<p>Denne sosialantropologiske studien fra Modum Bad undersøker disse spørsmålene – og mange flere. Studien bygger på deltakende observasjon av psykoterapeutisk behandling over en periode på om lag åtte måneder, og analyserer hvordan behandlingen skaper mening, gir inspirasjon til å ta risiko og tilegne seg ny erfaring. Den danner også grunnlag for felleskap og dialog.</p> <p>Den kaster samtidig lys over hvilke kulturelle og organisatoriske betingelser som gjør dette mulig, og retter blikket mot betydningen helsesport, miljøarbeid, sjelesorg og kulturaktiviteter får for pasienter som søker mestringsevne og helbredelse.</p> <p><iframe frameborder="0" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/53997918" style="width:525px; height:383px;"></iframe></p>
<p>Å innta et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge vil si at vi som sosialarbeidere, lærere og helsepersonell utvikler kultursensitive holdninger og gode praksiser for håndtering av forskjeller. Kultursensitivitet handler om likeverdig og anerkjennende kommunikasjon med mennesker med en annen referanseramme enn en selv. Det innebærer følsomhet for kulturelle preferanser – både egne og andres. Profesjonell kompetanse i et mangfoldig samfunn vil si å ha bevissthet om mekanismer som medvirker til diskriminering og marginalisering. Boka gir kunnskap som kan bidra til å forhindre at barn og unges psykososiale helse forringes av eksklusjon og manglende anerkjennelse.</p>