<p><em><span style="color:black">Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre – de barnløse – takk og lov for </span></em><em><span style="color:black">at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? </span></em></p> <p>Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. <span style="color:black">Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre.</span></p> <p><span style="color:black">Men er blod tjukkere enn vann?</span></p> <p><span style="color:black">Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie?</span></p> <p><span style="color:black">Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?</span></p>
<p>I parallellklassen til Olivia er det er en som heter Niels. Uansett hvor Olivia ser, så ser hun liksom Niels. Ved pingpong-bordet, på trappa ved hovedinngangen og ved sykkelstativet. Det er som om øynene hennes (helt av seg selv!) ZOOMER inn på ham.</p> <p>Er det dette som er LOVE? I så fall: HVA GJØR MAN MED DET?</p> <p>En sjarmbombe av en bok, som med humor, varme og innsikt tar den første forelskelsen på aller største alvor.</p> <p>«Det blir både fryd og forviklinger for elleve år gamle Olivia. Ubehag også, som hun må rydde opp i. Sånn sett kan leserne få et lite dytt til å ordne opp i egne liv. I tillegg til å bli underholdt, da.»<br> Anne Cathrine Straume, <em>NRK</em></p> <p>«En får vel aldri nok av forelskelse? Særlig ikke for aller første gang? Heidi Linde har med serien Olivias liv skrevet feelgoodbøker for tweensa, og disse er lett å sluke. Her er både fornuft og følelser – og ingen som fikser opp i kjærlighetsproblemene dine. Det må man nemlig gjøre selv.»<br> Karen Frøsland Nystøyl, <em>Vårt land</em></p> <p>De to første bøkene om Olivias fikk også strålende mottagelse av anmelderne, og <em>Annenhver uke</em> ble nominert til ARKs barnebokpris. <em>Love, liksom</em> kan leses uavhengig de andre bøkene om Olivia.</p>
<p>Obamas slagord om <i>change we can believe in</i> ga gjenlyd langt utover USAs grenser. I en småby på Østlandet kjente Terese et desperat behov for forandring. Men når hun nå, noen måneder senere, vagger høygravid rundt i huset, er hun ikke sikker på om hun valgte riktig <i>change</i>.</p><p>Så er det Kevin som har hatt kjærlighetssorg i 12 år, Lydia med fantasivenninnen Dronning Sonja og Jessica som kommer hjem for å feire bryllup - med en mann hun tviler på om hun burde gifte seg med.</p><p><i>Nu, jävlar!</i> er en roman om forventninger og forsoning, om hjemmebakst og Metallica. Og om alt som skulle bli, men aldri ble.</p><p><b>Anmelderne mener: </b></p><p>"Stort om småbyliv. <i>Nu jävlar</i> har alt som skal til for å bli masselesing i Norge."<b> Vidar Kvalshaug, <i>Aftenposten</i></b></p><p>"Når boka lukkes er det ingen tvil om at man har lest en av bokvårens beste romaner." <b>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></b></p><p>"Suveren skildring av det store i det små. En stor leseropplevelse." <b>Silje Stavrum Norevik, <i>Dagbladet</i></b></p><p>"<i>Nu, jävlar</i> er eit litterært gjennombrot, eit imponerande broderi frå grensebyen Kongsvinger." <b>Oddmund Hagen, <i>Dag og Tid</i></b></p><p>"Heidi Linde slekter litt på Jonathan Franzen, litt på Nick Hornby. Selge mye kommer hun i alle fall til å gjøre." <b>Bjørn Gabrielsen, <i>Dagens Næringsliv</i></b></p><p>"en underholdende, morsom og velskrevet pageturner." <b>Thor Holt, <i>Glåmdalen </i></b></p><object style="width:560pxpx;height:400pxpx"><param name="movie" value="http://static.issuu.com/webembed/viewers/style1/v2/IssuuReader.swf?mode=mini&documentId=110315183554-ef654510fdcc455eb4d250f5b3e259c2"><param name="allowfullscreen" value="true"><param name="menu" value="false"><param name="wmode" value="transparent"><embed src="http://static.issuu.com/webembed/viewers/style1/v2/IssuuReader.swf" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" menu="false" wmode="transparent" style="width:560pxpx;height:400pxpx" flashvars="mode=mini&documentId=110315183554-ef654510fdcc455eb4d250f5b3e259c2"></object>
Girl power, forelskelse og heavyrock Første gang vi møtte Annika og Erle, var i .Jug!. fra 2005. Da var de blitt tvunget sammen fordi mammaen til Annika og faren til Erle var blitt kjærester og hadde flyttet sammen. Men Annika og Erle var ikke mye glade i hverandre. Nå er det gått et og et halvt år, og Annika på 12 og Erle på snart 14 har skjønt at det ikke er så verst å ha en søster likevel. Mens Erle lenge har mast om gutter, har Annika aldri interessert seg for dem -- helt til hun plutselig blir dødsforelska i Marius i parallellklassen. Men hvordan skal hun få han til å legge merke til seg? Sigge, en ny gutt i klassen som er svartkledd og sinna og som av alle ting bor i den gamle leiligheten til Annika og mamma i det som var rommet hennes, blir ironisk nok redningen. Annika vil imponere Marius med å stå på scenen og spille rock på skoleavslutningen, og Sigge lærer henne å traktere gitaren. Men så blir alt helt, helt feil. Men også veldig riktig . bare på en helt annen måte enn det hun hadde tenkt seg!
Annika synes alle juger -- og da kan vel hun også gjøre det? Deilig morsom bok om livet like før puberteten. Annikas liv er snudd på hodet. Nå har mamma fått kjæreste. Fredrik har fin jobb, masse penger, landsted ved sjøen og en ufordragelig datter. Og mamma begynner plutselig å kle seg som en kjerring, være oppvartende husmor og le denne dumme latteren som Annika vet ikke er ekte. Hun bryr seg mer om Erle og Fredrik enn om henne, og prøver å late som om hun er en annen enn den hun er. Det er jug alt sammen. Annika må gjøre noe ... Heidi Linde kan skrive om unge jenter og om følelsene, forvirringen og gledene og sorgene som få andre. Det har hun vist i suksessromanene for voksne; «Under bordet» og «Juggel», og ikke minst idebutboken «Myggstikk».
Ti år gamle Milly vil ikke feriere hos faren som har fått moteklær og skjegg og ny dame. Milly reiser i stedet til onkel Leo. Her møter hun Jo, som har skeiv fortann og så mange myggstikk at det nesten er rekord, og foreldre som er stormende forelska. Men er ekte kjærlighet bare for noen? Og juger de voksne hvis de ikke sier sannheten?
Populær forfatter med sin første roman for ungdom - vennskap, forelskelse og sannheter som står for fall Dette er historien om jenta med et blått og et grønt øye, men som ellers ikke har noe spesielt eller spennende ved seg. Eller har hun det? Veronica (15) er på sommerferie i den svenske skjærgården sammen med faren sin. Så treffer hun Ebba; jenta med blodigleblikk, varm pust og en trillende latter som gjør at du vil gi henne alt du har.Og så er det gutten med det fineste navnet i verden, med søkket i underleppa og gitarkasse på ryggen. Men han er forbeholdt Ebba, er han ikke? Dette er den søvnløse sommeren med drømmer som farer gjennom natta, hektiske historier som glipper unna med en gang du forsøker å huske dem.Det er også sommeren da ingen sannheter for stå i fred, og Veronica lurer på om det er sånn at man bare kan bestemme seg for å bli en annen? Heidi Linde har skrevet en roman som treffer leseren både i hjertet og magen. En bok til å bli glad og sint og flau og lattermild av. Og til å kjenne seg veldig, veldig godt igjen i! Beskrivelse: Veronica er 15 år og på ferie sammen med faren sin i den svenske skjærgården. Her treffer hun Ebba, ei jente som er av den typen alle vil være venner med. Ebba og Veronica blir interessert i den samme gutten, men Ebba er den dominerende i venneforholdet, og Veronica må holde seg i bakgrunnen. Veronica er så interessert i Mathias at hun likevel prøver å bli kjæresten hans, men da viser deg seg at han er homofil.
Om troskap og utroskap, morskap og seksualitet - og om kunsten i å finne veien tilbake til seg selv. Vigdis har vært gift i tjue år, men ønsker ikke annet enn å bryte ut av ekteskapet. Men hvordan kan hun rettferdiggjøre å forlate en mann som ikke slår, som ikke drikker eller ligger rundt, som er en god far? Kanskje handler det bare om forventninger, og om å legge lista lavere. Men hvor lavt kan en list legges, før selvforakten tar overhånd, før man kveles, før man dør? Linn har bestandig vært den pene. Nå oppdager hun at menn ikke lenger snur seg etter henne på gata. Hvis tiltrekningskraften er tapt, hvem skal hun nå være? Historiene til Vigdis og Linn flettes inn i hverandre av tilfeldigheter. Av nødvendighet ender begge på et ganske annet sted enn der de startet.
Pym er tilbake! «Pym Pettersons mislykka skoleball» er fjerde bok i den morsomme serien om Pym Petterson og hennes mislykka liv. Pym er snart ferdig med 7. klasse, og hun innser at hun hater forandring. Men det er forandring overalt i livet hennes: Verdensrommet utvider seg (til stadighet), foreldrene vil pusse opp stua (og ha demokratisk avstemning på farge), og til høsten venter den skumle ungdomsskolen! Ikke minst er de andre i klassen plutselig blitt opptatt av kjæresterier. Og så er det selvfølgelig skoleballet, avslutningen på 7. klasse. Alle er gira på skoleball, bortsett fra Pym. Og midt oppi alt dette får Pym mensen ? Hun har det slett ikke lett. Og hun blir superforvirra når hun merker at hun begynner å få rare følelser for Omar i klassen, han som bestandig har vært der, men som hun plutselig ser med helt nye øyne. Gled deg til fjerdeboka i den kjempepopulære serien om den ( i egne øyne) mislykka Pym Petterson. Har du store forventninger? Du blir garantert ikke skuffet!
<p>Agnes lukker øyene og ser for seg begravelsen sin. Det er det samme hver gang. Den fullsatte kirka, den hvite kista nesten skjult under overdådige kranser, blomstene som strekker seg hele veien nedover midtgangen, den lille trykksaken i eksklusivt papir med et fordelaktig fotografi av henne selv på forsiden; smilende og livsglad, et hjerteskjærende gjensyn med dette unge mennesket som så meningsløst skulle bli revet bort.</p><p>Man kan dø av sorg også, tenker Agnes, det har hun lest et sted.</p><p>Agnes er 32 år, hun er blitt forlatt av kjæresten og flytter inn i farens leilighet. Her er hennes liv.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5/629590-1-nor-NO/terningkast5_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5" title="terningkast5"> </div> </div> </div> </div><p> «Heidi Linde balanserer suverent mellom det tragiske og det tragikomiske i fortellingen om Agnes.»<br>Knut Faldbakken, <i>VG</i></p><p> «Heidi Linde er Norges fremste feelgood-forfatter, og Agnes i senga er hennes beste til nå.»<br>Geir Vestad, <i>Hamar Arbeiderblad</i></p><p> «Humor og kjappe dialoger i lettlest underholdningsroman.» <br>Anne Merethe K. Prinos, <i>Aftenposten</i></p><p> «En norsk utgave av Bridget Jones, like morsom og vel så det, men langt mørkere og lødigere litteratur (...) Linde ble rost opp i skyene for fjorårets roman Nu, jävlar!. Dette er en god oppfølger.»<br>Anne Schäffer, <i>Tara</i></p><p> «Heidi Linde er blitt Norges feelgood-dronning ... både innsiktsfullt og humoristisk. Virkelig en bok å le og gråte til. Mest le!»<br><i>KK</i></p><p> «Heidi Linde skriver med en letthet mange andre forfattere kan misunne henne.»<br>Maria Årolilja Rø, <i>Adresseavisen</i></p>