<p>
Henrik Ibsen ble født i Stockmannsgården i Skien den 20. mars 1828, som førstemann i det som skulle bli en stor søskenflokk. Familien var velstående, men da Henrik var åtte år, gikk faren konkurs. Det påfølgende sosiale fallet tillegges ofte stor vekt i biografiene; det kobles til forfatterens innadvendte personlighet og, selvsagt, til Ibsens framstilling av de trange norske småbygdene i skuespillene. <br />
I 1843 forlot Ibsen barndomshjemmet for å bli apotekerlærling i Grimstad. Her tilbrakte han sju år, før han i 1850 reiste inn til Christiania for å ta artium ved "Heltbergs studentfabrikk". Eksamen ble det ikke, men Ibsen var redaktør for Studentersamfundets avis, og for det satiriske ukebladet Andhrimner, og ellers livnærte han seg som skribent i dagspressen. Året 1850 var også året for Ibsens debut som kunstner; det historiske dramaet <i>Catilina</i> ble utgitt (under pseudonymet Brynjolf Bjarme) og enakteren <i>Kæmpehøjen</i> ble satt opp ved Christiania Theater. I 1852 ble Ibsen tilbudt stillingen som sceneinstruktør ved Det norske Theater og flyttet til Bergen. Fem år senere kom han tilbake til Christiania som kunstnerisk direktør ved Christiania Norske Theater. Her ble han til teateret gikk fallitt i 1862; Ibsen ble da ansatt som konsulent ved Christiania Theater. I mellomtiden hadde han giftet seg; i 1858 ble Suzannah Thoresen hans kone. Året etter ble sønnen Sigurd født. <br />
Ibsens første stykker var nasjonalromantiske historiske drama og gjorde ikke noen stor suksess, men med <i>Kongs-Emnerne</i> i 1864 fikk Ibsen sitt norske gjennombrudd. To år senere kom den første store suksessen, <i>Brand</i>, et "idédrama" på vers. Like etter fulgte <i>Peer Gynt</i>. Nå fikk han anerkjennelse som en av landets ledende forfattere, og mottok kunstnerlønn. Det store internasjonale gjennombruddet kom imidlertid først med <i>Samfundets støtter</i> i 1877; Ibsens første samfunnsdrama. To år senere ble han også utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Uppsala. <br />
Ibsen forlot Norge i 1868, og det skulle ta godt over tjue år før han flyttet tilbake. Han tilbrakte sju år i Dresden, ni år München (i to perioder) og sju år i Roma. Han regnet seg også mer som en europeer enn en nordmann. <br />
72 år gammel, i 1900, ble Ibsen rammet av slag for første gang, og 23. mai seks år senere døde han. <br />
<b>Utgivelser</b><br />
Catilina. 1850<br />
Kjæmpehøjen. 1850<br />
Norma eller En Politikers Kjærlighed. 1851 (operaparodi)<br />
Sancthansnatten. 1852<br />
Gildet paa Solhoug. 1855<br />
Fru Inger til Østeraad. 1857<br />
Olaf Liljekrans. 1857<br />
Hærmænderne paa Helgeland. 1858<br />
Kjærlighedens Komedie. 1862<br />
Kongs-Emnerne. 1864<br />
Brand. 1866<br />
Peer Gynt. 1867<br />
De unges forbund. 1869<br />
Digte. 1871<br />
Kejser og Galilæer. 1873<br />
Samfundets støtter. 1877<br />
Et dukkehjem. 1879<br />
Gengangere. 1881<br />
En Folkefiende. 1882<br />
Vildanden. 1884<br />
Rosmersholm. 1886<br />
Fruen fra havet. 1888<br />
Hedda Gabler. 1890<br />
Bygmester Solness. 1892<br />
Lille Eyolf. 1894<br />
John Gabriel Borkman. 1896<br />Når vi døde vågner. 1899</p>
