<p class=" text-left"><i>Jahn Teigen</i> er en minibiografi for aldersgruppen 3–6 år. Med delikate illustrasjoner og inspirerende hendelser fortelles historien om gutten som ble et av Norges største popikoner.</p><p class=" text-left">Inspirerende lesning for både store og små! </p>
<p>Tre byer. Tre møter. Tre historier. «Det er aldri tilfeldig hvem man ser til, eller på. Synet er ikke nøytralt. Blikket kan lande utallige steder. Ser du tilfeldigvis på meg, er det deg det handler om. Er du fremmed nok, kan du finne nærhet hvor som helst.» «Historier om trøst» viser hvordan møter med nye steder og mennesker utfordrer hvem vi er, hvordan vi ser oss selv, eller vil bli sett. At identitet er en størrelse i stadig endring. At språket, eller det språkløse, kan vri oss ut av det trygge, men også binde oss sammen. Hvor usynlig skillet kan være mellom ensomhet og tilhørighet - grensen mellom omsorg og utnyttelse, likeså.</p>
<p>«Midt i det eneste havet, i det svarteste dypet, i det sterkeste lyset, i den voksende blå og levende avstanden, har jordskorpa revnet og sprengt seg, ramlet og reist seg, og kastet sitt innerste brennende oppover, utover - til en øy.»</p><p>Slik begynner den underlige og dypt fascinerende fortellingen om tannlegen Carlo, som trekker ut alle sine tenner og forlater et komfortabelt liv i mellomkrigstidens Europa til fordel for en tannløs eneboertilværelse på en øde øy i Stillehavet. Det går ikke lang tid før han får uvelkomment besøk av et eventyrlystent ektepar, og med ett er det sosiale gnisninger på den lille øya. Bedre blir det ikke når en eksentrisk baronesse slår seg ned på stranden med sitt mannlige harem. Kampen for tilværelsen er knallhard, og det er vanskelig å si hva som er mest truende: menneskene eller naturen.</p><p>I «Fortellingen om øde», som er inspirert av virkelige hendelser, skriver den prisvinnende Ida Hegazi Høyer frem et mikrosamfunn som dirrer av konflikt, og som viser hvor smått det menneskelige blir i kontrast mot naturen selv.</p>
<p>«Ut» er en intens roman om en kvinne som balanserer hårfint i den konforme hverdagen, men som kjenner noe stort og uunngåelig presse seg frem. På jobben, hjemme, i henne selv.</p><p><br></p><p>«Første gang jeg merker at noe ikke er som det skal, er en onsdag i februar. Det kommer som en kritthvit tåke inn i hagen, inn i veggene, som et godstog, som en sommerfugl. Som et annet hus i huset.»</p><p><br></p><p>«Ut» viser hvor nødvendig det er å ta risiko, hvor farlig det kan være å se seg selv i speilet, hvordan kjærlighet antar overraskende former og hvordan en tilsynelatende enkel tilværelse rommer komplekse, dystre og komiske avgrunner.</p>
<p>En liten østlandsbygd, en innflyttet kvinne, en hund, en kjent forfatter, en sosial katastrofe. Med et skarpt blikk for detaljer skriver Ida Hegazi Høyer frem et romanunivers som både fascinerer, uroer og morer leseren i en sjeldent sterk debut.</p><p>«Denne kvelden i slutten av juni, jeg sykler hjemover fra puben, jeg har mageknip av all snakkingen, langs hovedveien ned til sagbruket henger sola lavt og altetende, den oransje ballen over åsryggen, så trærne liksom glitrer over svart mark, mens grusveien opp langs åkeren står skimrende som hav, hvert strå slår bølger. Hytta føles som et land å komme frem til. Og jeg er alene, selvfølgelig, allerede som en fremmed her, nedi svingen ved en åker, denne kvelden, første gang jeg hører dyret.</p><p>Det er sant.»</p>
<p>«Ene: skissen» er en vital, kaotisk og tankevekkende roman om livets uhåndterbarhet.</p><p><br></p><p>Tre damer bor sammen. Selv om de er svært forskjellige, fungerer samlivet på et vis. Så flytter en fjerde dame inn, og reglene endrer seg. I jakten på å skape noe trekkes kollektivet inn i en nedadgående spiral, der rollene forskyver seg i et stadig mer grenseoverskridende univers.</p>
<p>«Man må være to, sa du, og jeg skulle vært en bok, og jeg skulle vært uendelig. Jeg skulle stått i hylla di, eller ligget på bordet ditt, eller hvilt i hendene dine. Og du skulle bladd i meg, lest i meg, tegna kruseduller i margen min, små dyr og strekmennesker, lev vel og la stå. Jeg skulle ikke ønsket mer. Jeg skulle ikke ønsket lenger. Men at du ville tilgitt denne boka. De minste orda, og de aller største.»</p><p><br></p><p>En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?</p>
<p>Barnet kommer til verden. Hun er ikke sikker på hvem som er faren, det finnes flere kandidater, men betyr det noe? Med barnet blir også den sosiale kontrakten satt på ny. Omgivelsene hevder sin rett til å mene noe om alt - om oppdragelsen, om morskapet - alt som skal til for at barnet skal bli en samfunnsborger.</p><p><br></p><p>Ikke uten kjærlighet, men først og fremst med et pragmatisk instinkt, står hun overfor det store eksperimentet. Hun er kanskje ikke som mødre flest, men hun gjør sitt beste. Men hvordan tar man egentlig vare på et barn i møtet med en verden som setter alt inn på å besette det?</p><p><br></p><p>Med «Ene. Barnet» har Ida Hegazi Høyer skrevet et morsportrett utenom det vanlige. En radikal roman om det radikale i å få barn. Om det absurde i samfunnslivet. Om den spente hinnen mellom individet og fellesskapet. Og om enkeltmenneskets selvstendighet i sin ytterste konsekvens.</p>