<p>Inntektene er tillagt stor betydning på folketrygdlovens område. For eksempel kan en persons inntekter være avgjørende for om vedkommende i det hele tatt har rett til trygdeytelser. Videre vil gjerne inntektene påvirke størrelsen på utbetalingene fra folketrygden. Inntekter kan være av forskjellig art, så som lønn, feriepenger, overtidsgodtgjørelse, bonus, provisjon, etterlønn, næringsinntekt og kapitalinntekter. Det varierer hvilke inntektstyper som medregnes etter loven, slik at en person anses å ha tapt inntekter i en sammenheng, men ikke i en annen.</p><p>Boken viser at folketrygdloven ikke bare har ett, men svært mange inntektsbegreper, og forfatteren gir en helhetlig og grundig behandling av disse. Det foretas for første gang en omfattende systematisering av de rettslige relevante spørsmålene knyttet til begrepene. </p><p>Boken er praktisk anlagt og vil være et viktig verktøy for ansatte i NAV, domstolene, advokater og andre som har behov for en nærmere forståelse av folketrygdlovens innhold.</p>
I denne fjerde utgaven er hele boken gjennomgått og ajourført, og noen kapitler er i større eller mindre grad omarbeidet. Ajourføringen omfatter beskrivelser av ny lovgivning og nye dommer om arbeidsmiljøloven. Boken henvender seg både til tillitsvalgte og personalledere og til advokater og andre fagfolk med interesse for arbeidsrett. <p>Kommentarutgaven har en praktisk tilnærming og et lett tilgjengelig språk. Den er oppdatert i henhold til regler og rettspraksis per 1. mai 2025 og vil være et referanseverk for alt arbeid på arbeidsmiljølovens områder. </p><p>Disse har bidratt: Imran Haider, Andreas van den Heuvel, Atle Sønsteli Johansen og Einar Stueland (red.); Einar Engh, Elisabeth Grannes, Christopher Hansteen, Sigurd -Øyvind Kambestad, Hanne Koll Larssen, Hans Christian Monsen, Katrine Rygh Monsen, Eyvind Mossige, Kristin Robberstad, Anne -Lise H. Rolland, Karl Inge Rotmo, Silje H. Solberg og Jan Arild Vikan. </p>