Isabell Larsen blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i 1996, og ektemannen dømmes for ugjerningen. Når Guttorm slipper ut fra fengselet tretten år senere, fatter journalist Joakim Oppegård interesse for det gamle familiedramaet. Han oppdager en forbindelse mellom mordet på Isabell og terrordrapet på Lillehammer i 1973, og han begynner å tvile på om Guttorm faktisk drepte sin kone. Når nok en person blir funnet død, står én ting klart for journalisten: Her finnes det krefter som ikke skyr noen midler for å hindre ham i å finne svarene. Isabells familie har lagt lokk på hendelsene fra den gangen, men med journalistens undersøkelser vekkes vonde minner opp igjen, og de kan ikke lenger leve i fornektelse. Tiden leger ingen sår er en dramatisk fortelling om hemmelighold, fortielse og en familie som splittes. I denne medrivende og urovekkende romanen veves faktiske hendelser sammen med fiktive, det personlige med det storpolitiske.
<p>Da privatetterforsker Mary Reklev pensjonerte seg, brant hun arkivet for å bli kvitt sakene hun hadde jobbet med. Det fjernet alle spor til klientene, men ikke sporene klientene hadde satt i henne. Synet av mannen som lå i krampegråt på gulvet, blikket til kvinnen som ble terrorisert av sin mann, fortvilelsen til ingeniøren hun trakk ut av en container, bønnen i øynene til barnet som ikke greide å leve med morens forsikringssvindel lot seg verken viske ut eller brenne opp. Mary Reklev startet Norges første private etterforskningsbyrå sammen med sin politiektemann, Gunnar Reklev, i 1966. I de førti årene Mary drev byrået forble innholdet i sakene stort sett det samme, men måten å etterforske på forandret seg drastisk. Boka gir et innblikk i hvordan det var, og er, å være privatetterforsker, en virkeliglighetens Varg Veum, eller Nancy Drew for å være kjønnsriktig. Den går bak myten om et loslitt kontor med fulle aksebegre og en halvflaske i skrivebordskuffen, og tar deg med til trivelige lokaler med tepper, planter og en tekopp.</p>