Denne boken belyser hvordan FNs barnekonvensjon, vedtatt i 1989, har vært en viktig pådriver i utviklingen mot at barn anses som selvstendige rettighetshavere og -utøvere, og har styrket barns rettigheter i Norge.
Hvorfor skal vi reagere annerledes overfor barn som har begått straffbare handlinger enn overfor voksne? Hvordan er straffen tilpasset at domfelte er et barn? Og kan vi tilpasse reaksjonssystemet i strafferetten bedre til de yngste lovbryterne?