Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne. «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.
Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne.«Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt» er en usentimental diktsamling, som med letthet beveger seg mellom det humoristiske og et dypt alvor.
Et frø er et barn er en Dahlia, og en mann som bysser et barn er en vakker mann. En hage full av brunsnegler. Huset og hagen, og truslene som henger over dem. Livsgrunnlaget, både det personlige og det kollektive, er alltid skjørt. Gjennom en intens indre monolog fører jeget en samtale med seg selv. Diktene er fulle av paradokser, og kretser rundt temaer som frihet og ansvar på en måte som overbeviser dypt.