<p> For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper.<br> <br> Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik?<br> <br>Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I <i>Vi snakket ikke om Holocaust</i> bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet?</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo19/20306709-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Perspektivrik fortelling som gjør inntrykk.»<br>Sindre Hovdenakk, <i>VG</i></p><p> «Imponerende»<br> Tore Linné Eriksen, <i>Klassekampen</i><br> <i> </i><br> «Dypt bevegende.»<br>Nikolai Melamed Kleivan, <i>Morgenbladet</i></p>