<p>Etter Sigge flyttet fra Stockholm har livet blitt så mye bedre! Mormors pensjonat, The Royal Grand Hotel Skärblacka, føles som hjemme og ingen på skolen er slemme. Enda bedre blir det da de kule tvillingene Sixten og Karl-Johan vil ha med Sigge i sitt hip hop-band 6 10 Mushroom som snart skal opptre på skolens juleshow. Men jo mer konserten nærmer seg, desto mer stresset blir Sigge – tvillingene virker egentlig ikke spesielt interessert i å øve eller skrive låter.</p> <p>Hvorfor er det så vanskelig å få nye venner uten å samtidig svike sin beste venn? Kan man ikke lenger være seg selv når man blir populær? </p> <p>Oppfølgeren til Mitt vidunderlige liv er like morsom og varm som førsteboka. Jenny Jägerfeld har en unik dialog med sin leser, og tar oss rett inn i det altoppslukende følelseslivet til barn – og få forfattere har evnen til å ta det på like stort alvor som barnepsykologen Jägerfeld.<br> </p>
<p>Etter Sigge flyttet fra Stockholm har livet blitt så mye bedre! Mormors pensjonat, The Royal Grand Hotel Skärblacka, føles som hjemme og ingen på skolen er slemme. Enda bedre blir det da de kule tvillingene Sixten og Karl-Johan vil ha med Sigge i sitt hip hop-band 6 10 Mushroom som snart skal opptre på skolens juleshow. Men jo mer konserten nærmer seg, desto mer stresset blir Sigge - tvillingene virker egentlig ikke spesielt interessert i å øve eller skrive låter.<br> <br> Hvorfor er det så vanskelig å få nye venner uten å samtidig svike sin beste venn? Kan man ikke lenger være seg selv når man blir populær?<br> <br> Oppfølgeren til Mitt vidunderlige liv er like morsom og varm som førsteboka. Jenny Jägerfeld har en unik dialog med sin leser, og tar oss rett inn i det altoppslukende følelseslivet til barn - og få forfattere har evnen til å ta det på like stort alvor som barnepsykologen Jägerfeld.</p>
<p><i>Mamma var deprimert og gråt mer eller mindre hele tiden. Hun fikk folk til å gråte. Hun får fremdeles folk til å gråte, selv om hun ikke lever engang. Av og til når pappa står i dusjen, hører jeg at han gråter. Jeg tror han tror at jeg ikke kan høre det. Men det kan jeg. Derfor skal jeg aldri gråte. Aldri. Og jeg skal ikke få folk til å gråte. Jeg skal få folk til å le. Det er min oppgave her i livet!</i></p><p>Sasha er 12 år. 12 er også atomnummeret for magnesium. Mammaen til Sasha pleide å si at noen mennesker har funny bones. De er liksom morsomme hele veien inn til skjelettet. Og så finnes det dem som kan lære seg å bli morsomme, om de øver.</p><p>Sasha har en plan: Hun skal bli en ekte comedy queen! Og hun planlegger å øve til hvert eneste halvtriste bein i kroppen er morsomt. Om hun bare lykkes med å få folk til å le, så forsvinner kanskje det andre. Det som ligger bak øynene og brenner og truer med å trille nedover kinnene i form av tårer.</p><p><i>Komiqueen</i> ble nominert til Augustprisen 2018.</p><p><i> </i></p>