<p>Sandra er fjorten. Hun har mista mora si og skal plasseres i fosterfamilie, på en gård ved havet. Nå sitter hun i baksetet på en fremmed bil og prøver å memorere veien, sånn at hun skal kunne finne tilbake.<br> <br> Ved vinduet på rommet sitt står Morten. Han har lengtet etter en å snakke med, og han ser bilen komme på veien som går gjennom aspargesåkeren. Jenta i baksetet er like gammel som ham, men hun er høy nok til å kikke inn i voksenverdenen.<br> <br> I en fortettet og jordnær prosa skriver Joachim Førsund om muligheten for å bli hverandres nærmeste, sjansen for å bli forlatt og om en øy som heter Ildverket.</p>
<p>Finn reiser tilbake til småbyen der han vokste opp. Broren har funnet mora deres død. Barndomskameraten Freddy står til tjeneste som begravelsesagent, og etter begravelsen tilbyr Freddy ham en jobb i bransjen. Finn takker på sett og vis ja, han får seg ikke til å reise tilbake til kjæresten og jobben som advokat i Oslo. Han tenker at han er den som kjente mora best av alle. Men hva veit egentlig Finn om hvordan og hvorfor hun døde? Og hvordan livet hennes har vært? I Joachim Førsunds første roman er det endte livet lys levende, det alvorlige er komisk, og det tilsynelatende umulige kan være åpningen inn i noe nytt.</p>