Johan Theorin

<p> Når den kraftige stormen som kalles fokk, feier inn over Öland, gjør man best i å holde seg innendørs. Fokket kommer fra nord med snø, is og kulde, og trekker alt med seg på sin vei. Den tidligere fyrvokterboligen Åludden gård med sine to fyrtårn har stått tom i mange år da Katrine og Joakim Westin fra Stockholm kjøper eiendommen. Husene er bygd av tømmer fra et skip som forliste i 1846, og ryktet vil ha det til at det nordre fyret kun lyser natten før noen skal dø. Ekteparet Westin, som har to små barn, har pusset opp boliger før og er ikke det minste overtroiske. Men utpå høsten får de høre en gammel historie om at gården hver jul får besøk av de døde. <i>Nattefokk</i>er en blanding av kriminalroman og spøkelsesfortelling, men også en beretning om sorg – med et like mørkt som spennende handlingsforløp, der trådene samles under et uvær på Åludden gård selveste julenatten.<br> "Skumringstimen" var god . <br> "Nattefokk" er mye bedre. <br> Har man planer om å lese én bok denne påsken, eller for <br> den saks skyld i år, er det ingen tvil om hvilken bok man <br> skal velge. Det er bare å skaffe seg "Nattefokk" og glede seg. <br> Men du skal ha gode nerver for å finne nattesøvnen etterpå. <i>Moss avis</i><br> Han er påfallende annerledes, Johan Theorin, og det gjør han til en av Skandinavia beste krimforfattere.<br> ... den ene boka man virkelig ikke bør gå glipp av i årets påskeslepp.<br>Annette Orre,<i> Dagsavisen</i></p>

<p>Gjennom kalksteinen ved den ölandske kysten løper blodleiet, et mørkerødt sjikt som folk før i tiden trodde var forsteinet blod fra en kamp mellom trollene inne i berget og alvene ute på Alvaret.</p><p>Ovenfor klippekanten ved det forlatte steinbruddet i Steinvik står nybygde luksusvillaer side om side med steinhoggernes små brakker. I påsken, når snøen smelter, får flere av husene nye beboere. Men naboskapet fungerer ikke alltid slik man hadde tenkt seg, og sjalusi og mistenksomhet begynner å spire innenfor husveggene. Denne våren kommer livet til flere personer til å forandres for alltid. Her har den 83 år gamle skipperen Gerlof Davidsson nettopp flyttet inn i den vesle sommerhytta si for å se trekkfuglene komme og få nyte vårsolen, kanskje for siste gang. Men freden blir forstyrret da han finner sin avdøde kone Ellas dagbøker.</p><p>Gerlof får enda mer å gruble på da en forvirret gammel mann fra fastlandet dukker opp på tomten hans og påstår at han er forfulgt, før han begir seg mot steinbruddet. Det korte møtet trekker Gerlof inn i en gåtefull historie der gamle synder later til å bli straffet av en ukjent hevner.</p><p>«En fascinerende bok, som holder på leserens oppmerksomhet til siste side.» Kurt Hanssen, <i>Dagbladet</i></p><p> <br>Johan Theorin (født 1963) er journalist og forfatter. Han har tilbragt alle sine sommerferier på Öland. Gyldendal har tidligere utgitt de to første bøkene i serien, <i>Skumringstimen</i> og <i>Nattefokk</i>. <i>Nattefokk</i> ble tildelt Glassnøkkelen for beste nordiske kriminalroman, mens <i>Skumringstimen</i> fikk Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut i 2007 og The CWA John Creasey (New Blood) Dagger 2009. Johan Theorin utgis i over tjue land.</p><p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/04/magasinet/litteratur/sverige/johan_theorin/12005841/" target="_self">Les intervju med Johan Theorin her.</a></p><p> «Theorin har skapt et eget univers av skipbrudne i ulike faser og et alverike som på sitt vis kan forene dem. Her er det like mye glemt folketro som morderne skurker, som skaper fremdrift.<br> Det gir ikke hardkokt krim, men gjør den herlig annerledes.»<br>Monika Nordland Yndestad; <i>Bergensavisen</i></p><p>«Blodleie» er rik på handling, og selv om ikke alt er like dramatisk, er alt relevant for fortellingens framdrift. Det skjer drap i løpet av boka, og selv om de står sentralt i handlingen og får sin løsning på slutten, så konkurrerer de om leserens interesse med alle de andre trådene Theorin spinner - for eksempel alver (som Vendela tror på) og byttinger (som Gerlofs kone så). Men hva er sant og hva er ikke sant? En fascinerende bok, som holder på leserens oppmerksomhet til siste side.» Kurt Hanssen, <i>Dagbladet</i></p>

<p>Johan Theorin bytter arena: Fra et forblåst ölandsk landskap tar han oss med til en mellomstor by på vestkysten. </p><p><span style="background-color: transparent; letter-spacing: 0.2506px;">Hit kommer Jan Hauger for å jobbe som førskolepedagog. Men førskolen Glenna er ikke som andre førskoler. Den ligger på utsiden av muren til Sankta Patricia, med kallenavn Sankta Psyko, et sikkerhetsklarert sykehus der blant andre psykisk syke kriminelle blir behandlet. Glenna er Sankta Patricias egen førskole, der barn av pasienter går, slik at de innimellom kan få treffe foreldrene sine.</span></p><p><span style="background-color: transparent; letter-spacing: 0.2506px;">Jan er en dyktig pedagog, men han har også hemmeligheter. Som hvorfor han ville arbeide akkurat ved Sankta Psyko. Og hva som egentlig hendte ni år tidligere, da lille William forsvant. </span></p><p><span style="background-color: transparent; letter-spacing: 0.2506px;">Mens Jan vil inn i sykehuset, vil andre ut …</span></p>