<p>«Flommen» er en moderne familiekrønike. Det er en roman om menneskers hovmod og dårskap og om savn og kjærlighet.</p><p><br></p><p>Romanen har to hovedpersoner, en forfyllet småbruker og en politibetjent. Når flommen kommer, blir småbrukerfamilien drevet fra gården og inn til byen, men der vil ingen ha noe med dem å gjøre. Politibetjenten prøver å hjelpe småbrukeren og hans familie, men alt han gjør blir snudd til sin motsetning. Romanen er en moderne familiekrønike. Den handler om menneskers hovmod og dårskap, om kjærlighet og savn.</p><p><br></p><p>Nok en gang viser Jonny Halberg seg som en av våre fremste romanforfattere.</p>
<p>«Trass» er en roman om en familie i oppløsning, om tilhørighet og utferdstrang, om bånd og brudd og om slektsforbannelse. Med denne romanen sto Jonny Halberg frem som en av de betydeligste forfatterne i norsk samtidslitteratur.</p>
<p>Med «Gå til fjellet» er Jonny Halberg tilbake i Melhus og Enevarg, åstedene for romanene «Trass» og «Flommen».</p><p><br></p><p>Perspektivet fra de tidligere romanene er utvidet, og både personene og bygda er forandret. Mens bygda i «Trass» var preget av det gamle samfunnet og «Flommen» var preget av ei brytningstid, så har definitivt den nye tiden nådd Enevarg og Melhus i denne romanen. Ikke bare har bygda fått sin næringspark og kulturpark, den har også blitt lottobygd og fått aksjefond og inkassobyrå. Hovedpersonen Johannes Ewald Renton har tjenestegjort i de norske fredsbevarende styrkene og er på vei hjem for å forsones med familien som han ikke har sett på seks år. Det er denne familien Rentons historie Jonny Halberg bretter ut i «Gå til fjellet».</p><p><br></p><p>Jonny Halberg har skrevet en stor roman om familiebånd som bindes og brytes, kjærlighet og svik og slekters forbannelse.</p>
<p><span style="color: windowtext; background-color: inherit;">I de Bernske alper, under det sveitsiske mesterskapet i kiting på Thuner Zee, vaklet for noen år siden en mager og avkreftet mann ut av alpeskogen.</span><span style="color: windowtext;"> </span><span style="color: windowtext; background-color: inherit;">Han var så forkommen at han ikke enset deltagerne som la de blafrende skjermene sine ned og kom løpende over isen for å hjelpe ham. Han fortsatte å gå, og måtte legges ned med makt.</span><span style="color: windowtext;"> </span></p><p><span style="color: windowtext; background-color: inherit;">Mannen var hulkinnet og hadde grå skjeggvekst, grått hår, og i det gule og vansirede ansiktet virret to rennende øyne rundt, uten å finne feste. Han kunne være i midten av tredveårene, eller eldre.</span><span style="color: windowtext;"> </span><span style="color: windowtext; background-color: inherit;">Det eneste han ville si, var navnet sitt, men hva navnet egentlig var, eller på hvilket språk han sa det, skjønte ikke de omkringstående.</span></p>