Cecilie Løveid fyller 70 år 21. august 2021, og i den anledning har vi bedt litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin lage en samtalebok med jubilanten. Samtalene i Kamerat livet går igjennom Cecilie Løveids liv, lesning og litteratur, fra 1968 til i dag. Løveid har eksellert innen de fleste hovedsjangrene, og boka vil også kunne fortelle mye om emner som utviklingen av nyere norsk dramatikk, 70-tallets kunstroman og moderne diktning (både politisk og personlig). Dessuten gir boka et viktig bidrag til kampen for likestilling i Norge ettersom flere av Løveids verker har en klar feministisk innsikt. «Kamerat livet» er et forsøk på å avdekke det vi kan kalle «det løveidske», som løper gjennom alle Løveids verker, og som er en enestående fusjon av kunst, poesi, politikk, privatliv, problemer og humor.
<p>I oktober 2020 ville Jens Bjørneboe fylt 100 år. Forfatterskapet hans er blitt lest av generasjoner som leter etter svar på spørsmål om ondskap, grusomhet, rettferdighet og menneskelighet. Han er blitt sett på som en forfatter for de unge, en intellektuell for sin tid. Men han er også en forfatter og intellektuell for vår tid, og han skrev om temaer som i dag er brennaktuelle: soningsforhold, krigsoppgjør, enkeltmenneskets frihet, hvor ondskapen kommer fra. I tillegg var Bjørneboe som forfatter insisterende opptatt av våre eksistensielle grunnvilkår, i hva det vil si å være et menneske i denne verden. I denne antologien, redigert av Kaja Schjerven Mollerin, skriver Jan Grue, Aslak Sira Myhre, Cathrine Grøndahl, Tom Egil Hverven, Cecilie Løveid og mange flere om aspekter ved Bjørneboe som forfatter og offentlig intellektuell.</p>
<p>I desember 1968 – et år som siden skulle bli husket for store politiske protester og opptøyer – ble den siste boka på Gyldendals høstliste sendt ut til bokhandlere og avisredaksjoner, skrevet av den tjueni år gamle forfatteren Jan Erik Vold.</p><p>Diktsamlingen med den forbløffende tittelen <i>Mor Godhjertas glade versjon. Ja</i> ble øyeblikkelig en klassiker, kjent for sine folkekjære dikt om loffen, trikken og furukonglen, og for sin glade versjon av modernismen.</p><p>I <i>Historien om Mor Godhjerta</i> undersøker Kaja Schjerven Mollerin om forfatterens arkiv fra denne tiden – brev, notater, dagbøker – kan kaste nytt lys over diktene. Disse diktene vi også skal huske for den åpne, tenksomme tilnærmingen til livets store eksistensielle spørsmål: hva døden er, hva ensomheten gjør med et menneske, hvordan vennskap tar form, og hva det vil si å elske og bli elsket igjen.</p><p> <b>Dette sier anmelderne:</b><br> «<i>Historien om Mor Godhjerta </i>har en stor styrke i hvordan Mollerin bruker Volds dikt til å gruble over livet og hvordan leve det. (…) Underveis viser hun samtidig hvorfor litteratur er verdt å befatte seg med.»<br><b>Ulla Svalheim, <i>Vårt Land</i></b> </p><p> «Kaja Schjerven Mollerins bok om Mor Godhjerta er både er et tids- og kunstnerportrett og en nylesning av den folkekjære klassikeren fra 1968. (…) Mollerin skriver så lett om filosofi og teori at man nesten ikke merker at dét er hva hun gjør.»<br><b>Kari Løvaas, <i>Morgenbladet</i></b></p><p> «Kaja Schjerven Mollerin har gjort en kjempejobb. Hun viser hvordan og hvorfor disse diktene lever.»<br><b>Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></b></p><p> «Kaja Schjerven Mollerins bok om «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» levendegjør den verdenen verket vokste ut av. (…) hun har lyktes i å skrive en bok med brei appell, som ikke bare formidler verkets umiddelbare letthet, men også dets mørke.»<br><b>Louise Mønster, <i>Klassekampen</i></b></p>
<p>Den amerikanske forfatteren og kulturkritikeren Susan Sontag (1933–2004) var det hun selv en gang betegnet som «en hardnakket ikke-spesialisert skribent». Hun etterlot seg en uryddig og overskuddspreget produksjon, bestående av essays, romaner, noveller, skuespill, filmmanus, dagbøker, intervjuer og brevvekslinger, og hun engasjerte seg i sin tids store politiske spørsmål. Hun skrev med stor letthet om kompliserte emner, samtidig som en stadig voksende interesse for moralspørsmål tilførte tekstene et alvor som med årene fikk ulike fasetter.</p><p><i>I denne verden</i> er en bok om Susan Sontags tenkning rundt forholdet mellom estetikk og etikk. Det er også en bok om hvordan moralspørsmål, for oss alle, er innvevd i hverdagslivet, om hva vi tillegger verdi, om den dype erkjennelsesprosessen det er å vite hva man føler, forstå hvor man ser fra, for å kunne åpne seg for verden.</p><p><b>Sagt av anmeldere:</b></p><p> «Hun fører oss med sikker hånd inn i et møte med et stort forfatterskap.»<br /><b>Arne Melberg, <i>Klassekampen</i></b></p><p> «… en av landets mest følsomme og innflytelsesrike litteraturkritikere»<br /><b>Frode Johansen Riopelle, <i>Morgenbladet</i></b></p>