Sterk og bevegende ungdomsroman om identitet, kjærlighet og sorg. Livvi og Villi er kjærester. Så får Livvi kreft. Hun kan ikke helbredes. Livvi og Villi velger forskjellige strategier for å takle situasjonen: Mens Villi legger håp i magiske fetisjer, har Livvi bestemt seg for å øve på begravelser. De avtaler at Livvi skal dø i Villis armer. Men så dør Livvi ? og Villi har ikke engang fått beskjed.Men Livvi hadde ikke ringt. DE hadde ikke ringt meg heller.De ville ha henne for seg selv. Sorg er familiesak. Her blandes ingen inn, takk.Martina Gaux leste en dag om ungdom som etterlyste bøker om sorg, og siden slapp hun ikke tanken. Nå har hun skrevet om hvordan en 15-åring opplever å stå alene når kjæresten dør. Dette er en bok om sorg som også bærer med seg stor varme og absurd humor, slik livet selv kan gjøre? Det er en bok å snakke sammen om, en bok som gir når alt er tomt og mørkt. En bok som forteller om noen som har gått veien før deg. Beskrivelse: Livvi og Villi er kjærester. Så får Livvi kreft, og Livvi og Villi velger forskjellige strategier for å takle situasjonen: Mens Villi legger håp i magiske fetisjer, bestemmer Livvi seg for å øve på begravelser. De avtaler at Livvi skal dø i Villis armer, og at Livvi skal komme tilbake, om ikke annet, så i hvert fall som et spøkelse om natten. Livvi dør, men ingen har gitt beskjed til Villi. Heller ikke kommer Livvi tilbake.
Hvor går grensen mellom rett og galt, kjærlighet og besettelse, galskap og et helt vanlig liv? «Jeg skal drepe ham,» sier Jonas, «hvis han kommer en eneste gang til, skal jeg drepe ham.» Moren til Jonas blir plaget av en stalker som heter Ludvik. Politiet finner tretten bitte små graver på hytta til Jonas. Så blir stalkeren funnet død ? Saken blir ikke bedre for Jonas at de små gravene er merket Ludvig I?XIII, og at pappa er psykiatrisk pasient. Jonas har gjort noe forferdelig. Han har gjort det mange ganger. Kanskje en gang for mye? En ungdomsroman om hvor mye smerte og motgang man klarer å bære, og hva som skjer hvis man krysser en grense
<p>En bloddråpe treffer nattevakten Edvard Strands notatbok. På loftet på asylmottaket finner han en ung sudansk gutt bevisstløs og oppskåret. Edvard Strand klarer ikke å riste av seg den grovt mishandlede ungguttens skjebne, og starter sine egne undersøkelser på den forblåste øya langt uti havgapet. Langsomt og uavvendelig nøster han seg inn mot mørkets hjerte og et nett av dypt kyniske og pengegriske bakmenn. Edvard Strand avdekker et system der norske humanistiske verdier og menneskelig lidelse bare er drivstoff i et gigantisk kriminelt maskineri.</p><p><u><b>Anmelderne mener:</b></u></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5/629590-1-nor-NO/terningkast5_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5" title="terningkast5" /> </div> </div> </div> </div><p> "Til å bli engasjert, opprørt og klok av." <br /><b>Berit Kobro, <i>VG</i></b></p><p> "Kopperud kan kunsten å spinne en intrige, knytte kjerringtråder i et mangefasettert plot med parallellhistorier. Han lar hektiske action- og spenningsavsnitt brytes mot mer ettertenksomt rolige, og det vesle nordnorske øysamfunnet med sitt asylmottak byttes ut med sørsudanske landskap og mennesker på flukt over flere kontinenter, mot ukjente mål."<br /><b>Jan Askeland, <i>Stavanger Aftenblad</i></b></p><p> "Visst kan Kopperud skrive spenningsmettet og drivende, du legger ikke fra deg <i>Tilfluktsrommet </i>mange ganger." <br /><b>Jørn Haakenstad, <i>Avisa Hadeland </i></b></p><p> "<i>Tilfluktsrommet </i>har litt av alt. En beskjeden romanse, tydelige spenningskurver, kuriosa og en dæsj filosofi. Mest imponerende er kunnskapsflyten. Vet du hva en dinka er? Nei, sier du? Da kan du lese <i>Tilfluktsrommet </i>og finne det ut."<br /><b>Mina T. Watz, <i>Oppland Arbeiderblad</i></b></p>