<p>Den unge historikeren Antoine Roquentin opplever plutselig et ubehag, en overveldende kvalme, i møte med helt enkle ting – en stein, et dørhåndtak, sin egen hånd. For å forstå hva som skjer, begynner han å skrive ned alt han opplever, tenker og føler. Men kvalmen blir mer og mer altomfattende. Det er en kvalme fremkalt av eksistensen selv.</p><p><i>Kvalmen</i>, første gang utgitt i 1938, er Jean Paul Sartres første og viktigste roman. Den er blitt stående som en eksistensiell klassiker og en av de viktigste filosofiske romanene fra det 20. århundre. Boken utkommer her i ny norsk oversettelse ved Karin Gundersen, som også har skrevet et etterord spesielt til denne utgaven.</p><p>"… denne store romanen, som jeg beundrer fremdeles, og husker at jeg var så ekstatisk betatt av der jeg sytten år gammel satt og leste den på en benk i en park i Alger" Jacques Derrida om Kvalmen (i Les Temps Modernes, 1996) </p><p>“Den mest fornøyelige boken Sartre har skrevet.» The New Yorker</p>
<p>Med <i>På sporet av den tapte</i> <i>tid </i>bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige.</p><p>I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur kom ut<i>. Veien til Swann</i> ble utgitt i ny utgave av Gyldendal i jubileumsåret, og <i>Den gjenfunne tid </i>er det syvende og siste bindet i denne ambisiøse romanserien. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding.</p>
<p>I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur, <i>Veien til Swann</i>, utkom<i>. </i>Det ble utgitt i jubileumsåret, og <i>Hos Guermantes </i>er det tredje bindet i den nye utgavens syv bind. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding. Hun har også skrevet et etterord i første bind.</p><p>Med <i>På sporet av den tapte</i> <i>tid </i>bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres, er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige.</p><p>Marcel Proust (1871–1922) er en av de store mesterne i litteraturhistorien. Hovedverket hans, <i>På sporet av den tapte tid</i>, har inspirert utallige forfattere og litteraturteoretikere. Fra 1909 og til sin død i 1922 viet han seg fullt og helt til romanen som skulle bli hans mesterverk.</p>
<p>I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur, <i>Veien til Swann</i>, utkom<i>. </i>Det ble utgitt i jubileumsåret, og <i>Hos Guermantes </i>er det tredje bindet i den nye utgavens syv bind. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding. Hun har også skrevet et etterord i første bind.</p><p>Med <i>På sporet av den tapte</i> <i>tid </i>bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres, er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige.</p><p>Marcel Proust (1871–1922) er en av de store mesterne i litteraturhistorien. Hovedverket hans, <i>På sporet av den tapte tid</i>, har inspirert utallige forfattere og litteraturteoretikere. Fra 1909 og til sin død i 1922 viet han seg fullt og helt til romanen som skulle bli hans mesterverk.</p>