<p>Het hun virkelig Esther, fars bestemor som ble igjen da resten av familien flyktet fra det okkuperte Kiev i 1941?</p><p>De jiddiske ordene som hun tillitsfullt henvendte seg med til de tyske soldatene på gaten – hvem hørte dem? Og da soldatene skjøt bestemor «med nonchalant rutine», hvem sto i vinduet og så på?</p><p>I 1932 utførte en grandonkel ved navn Judas Stern et attentat på den tyske ambassaderåden i Moskva. Sterns bror, en revolusjonær fra Odessa, tok dekknavnet Petrowski. En oldefar grunnla et barnehjem for døvstumme jødiske barn i Warszawa.</p><p>Men når ingen lenger husker <i>navnet</i>, hva kan man egentlig vite?</p><p><b>I <i>Esther, kanskje </i>tar den kritikerroste debutanten Katja Petrowskaja oss med til det 20. århundrets viktigste skueplasser, på jakt etter sine forfedres historie. Hun flytter glemte ansikter tilbake i bilderammen, i et søkende, fragmentarisk og høyst originalt språk. </b></p><p>Helt sentralt i <i>Esther, kanskje </i>forblir spørsmålet om hvordan vi minnes vår tids grusomste hendelser når alle tidsvitnene til slutt er borte.</p><p><b>Vinneren av Italias mest prestisjefylte, litterære pris, Premio Strega Europeo 2015.</b></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p>«Sterk og velskrevet erindringsroman med holocaust og det tyvende århundret som bakteppe.» Sigmund Jensen, Jan Zahl, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«Katja Petrowskajas <i>Esther, kanskje</i> er erindringskunst på sitt sterkeste.» Olaf Haagensen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«[Petrowskaja skriver] reflektert og usentimentalt frem et sammensatt og gripende familieportrett.» Nordis Seel Tennes, <i>Aftenposten</i></p><p>«I dag er det som om bokas slutt har blitt innhentet av historien – om man leser med en bevissthet om krigen i dagens Ukraina. Dette gjør ikke boka mindre aktuell og leseverdig.» Ingvild Folkvord,<i> <i>Klassekampen</i></i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p>«Sterk og velskrevet erindringsroman med holocaust og det tyvende århundret som bakteppe.» Sigmund Jensen, Jan Zahl, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«Petrowskaja skriver seg inn i en tradisjon av sterke samtidsforfattere som har undersøkt følgene av Holocaust gjennom et erindringsarbeid som tar utgangspunkt i familien. [...] I dag er det som om bokas slutt har blitt innhentet av historien – om man leser med en bevissthet om krigen i dagens Ukraina. Dette gjør ikke boka mindre aktuell og leseverdig.» Ingvild Folkvord, <i>Klassekampen</i></p><p>«Katja Petrowskajas <i>Esther, kanskje</i> er erindringskunst på sitt sterkeste.» Olaf Haagensen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Gjennom litteraturen. Med Europa som scene og Holocaust som bakteppe skriver Petrowskaja reflektert og usentimentalt frem et sammensatt og gripende familieportrett.» Nordis Seel Tennes, <i>Aftenposten</i></p><p>«Virtuost, og med like doser tragedie og humor, tar <i>Esther, kanskje</i> for seg den vidtfavnende historien til forfatterens ukrainsk-jødiske og kosmopolitiske familie, med Holocaust som bakgrunn.» <i>Die Welt</i></p><p>«Det er sjelden at en familiehistorie – og dem fins det etter hvert mange av – fremstilles så spennende og tåredrivende … Dette er blitt stor litteratur.» <i>Der Spiegel</i></p><p>«Denne boken gjør sterkt inntrykk. En fremmed familie blir levende og samler seg bak leserens rygg, fordi Katja Petrowskaja vekker heltene sine til live på en så inntrengende måte … Familien hennes har fått et hjem: denne boken.» <i>Frankfurter Rundschau</i></p><p>«Fullt fortjent får forfatteren Ingeborg Bachmann-prisen for denne suverene erindringsreisen til et imaginært skrekkområde.» <i>Neue Zürcher Zeitung</i></p><p>«Katja Petrowskaja har skrevet en strålende fortettet roman.» <i>Der Freitag</i></p>