<p><i>Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.</i></p><p>Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen. Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.</p><p><i>Blomsterdalen</i> er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning6/968401-1-nor-NO/Terning6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terning6" title="Terning6"> </div> </div> </div> </div><p> «Kraftfullt om kjærlighet og selvmord.»<br><i>Stein Roll, Adresseavisen</i></p><p> «Årets nordiske gjennombrudd. Med utgangspunkt i dyster selvmordsstatistikk har grønlandske Niviaq Korneliussen skrevet en varm og usedvanlig rik roman som går rett til kjernen av vestlige debatter om identitet og marginalisering.»<br><i>Ane Farsethås,</i> <i>Morgenbladet</i></p><p>«Suveren roman forener selvmord blant Grønlands unge og den globale klimatrusselen. Niviaq Korneliussen er en sterk kandidat til Nordisk råds litteraturpris.» <i>Astrid Fosvold, Vårt Land</i></p><p> «Plottet er tragisk, men romanen likevel vital, bittersøt og underholdende på sitt vis. Korneliussen kan like gjerne skrive storslagne naturskildringer som ungdommelig sjargong. Hun utstyrer sin hovedperson med frekkhetens nådegave og får leseren til å le på upassende steder. Den norske oversettelsen av Kyrre Andreassen er like stilsikker som den danske originalen.»<br><i>Ingunn Økland, Aftenposten</i></p><p>«I sin nye roman angriper Niviaq Korneliussen Grønlands høye selvmordsrate ømt og aggressivt, originalt og knivskarpt.» <i>Weekendavisen</i></p><p>«Niviaq Korneliussen har skrevet en viktig, nesten uutholdelig roman om grønlandsk ungdom og selvmordskultur.» <i>Jyllands-Posten</i> (5/6 stjerner)</p><p>«Et eminent opprop, som man leser stadig mer febrilsk og beklemt, etter hvert som fortellingen sirkler inn. (…) Nå er <i>Blomsterdalen</i> kommet ut. Den kommer til å bety noe.» <i>Politiken</i> (5/6 stjerner)</p>
<p>I 2019 mottok den danske forfatteren Jonas Eika den prestisjefylte Nordisk råds litteraturpris, som den yngste vinneren gjennom tidene.</p><p><i>Etter sola </i>består av fem noveller som beveger seg mellom science-fiction og poetisk realisme. Det er en svimlende, forførende og leken lesning som beveger seg i grenselandet mellom virkelighet og fantasi. Novellenes hovedpersoner befinner seg i København, Mexico, Nevada, de lever i en poetisk-dystopisk forestilling av vestlig kapitalisme, der de spekulerer i penger, kropp eller tro, men felles for dem alle er lengselen etter samhørighet.</p><p>Jonas Eika beveger seg i landskapet til litterære stilister som Roberto Bolaño, William S. Burroughs og Mariana Enriquez. Han representerer samtidig en ny generasjon av forfattere, eksperimentelle i formen, kompromissløse i sitt politiske innhold.</p><p>«Merk deg like godt namnet med ein gong: Jonas Eika.» Marta Norheim, <i>NRK</i> </p><p>«Eikas novellesamling utforsker begjæret etter å høre til, slik det ser ut idet det vokser og får form. Alle novellene dveler ved dette prepolitiske stadiet, fylt med retningsløse og søkende personer, som – kan man forestille seg – ideologiske grupperinger langs hele spekteret kunne ha rekruttert fotsoldater fra. Novellene blir til små tankelaboratorier, og bedriver sosial grunnforskning i litterær form.» Ragnild Lome, <i>Vagant</i> </p><p>«<i>Etter solen</i> skapte bilder i hjernen min som det er umulig å bli kvitt (…) Eika forstår ubehaget han utsetter privilegerte lesere for når han bader problematiske samfunnsstrukturer i sterkt sollys.» Tora Sanden Døskeland, <i>Klassekampen</i> </p><p>«Et dristig og godt valg. Nordisk råd har ofte gått til veteraner og tilbakeskuende romaner. Jonas Eika er uforutsigbar i så vel sin estetikk som samfunnsanalyse.» Ingunn Økland, <i>Aftenposten</i> </p><p>«Finansspekulasjonen og de politiske markedskreftene, organhøsten og sexturismeindustrien som beskrives i <i>Etter solen</i>, er helt virkelige realiteter. <i>Etter solen</i> er sci-fi som samtidskritikk, og verken håpløs alarmistisk dystopi eller verdensfjern utopi. Så les, les Eika!» <i>Information</i> </p><p>«Det føles helt uverdig å være så stormforelsket i en bok som selv er så mystisk tilbakeholdende og begavet kjølig, men jeg orker ikke å spille like kostbar: <i>Etter solen</i> er det fineste jeg har lest i år, jeg vil at vi skal snakke grundig om den, så alle andre må straks i gang med å lese.» <i>Weekendavisen</i> </p><p>«Det er en fantastisk velskrevet novellesamling, som etterlater leseren med et alternativt syn på tingene omkring seg og en følelse av tilbakekomst: Gjennom Eikas uttrykksfulle språk etableres en diskurs der det er en evig forbindelse mellom fortid, nåtid og fremtid. Denne alternative tidsforståelsen gjør leseopplevelsen til en helt spesiell og anbefalelsesverdig reise.» <i>Littuna</i> </p>
Johannes Svendsen drømmer om et jevnt sig av catering-oppdrag, penger i banken og rolige dager med familien. Men så enkelt skal det ikke være. Etter at gjestene i et bryllup blir matforgiftet, oppløses det gamle firmaet. Kona trekker han med til samlivsterapeut, og han sliter med kustusen på tenåringsdatteren. I forsøket på å etablere Svendsens catering blander Johannes business og familie, og dermed får han enda flere problemer.
Svimlende vond og vakker kjærlighet. En Romeo og Julie-historie fra dagens Danmark.Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig. Han vil gjerne ha tillatelse til å fjerne håndjernene, det gjentar han flere ganger, det er dritvanskelig å håndtere to lik som henger sammen på den måten..DU OG JEG VED DAGGRY er den fatale kjærlighetshistorien Louise aldri fikk fortalt.Før nå.Det er en historie om tilfeldigheter, misforståelser, svik og tilgivelse, og om å elske så vilt og meningsfylt at det er verdt å dø for..Hvis det er én bok man bare må lese denne høsten, så er det Sanne Munk Jensens og Glenn Ringtveds formidable ungdomsroman »Deg og meg ved daggry«, som fremstår som den villeste berg og dalbane-tur mellom håp og nederlag. - BerlingskeBeveger og forløser ( ... ) et kikk ned i en avgrunn av (livs)lyst og smerte. En vakker bok. - PolitikenUhyrlig, tragisk og godt fortalt..- WeekendavisenInteressant, modig og fengslende ungdomsroman om tragisk, ung kjærlighet. - Jyllands-Posten.
<p>Tre voksne søsken møtes igjen i morfarens begravelse. Rhea, som bor i et øko-kollektiv på øya Møn, er full av uforløste ideer. Lærervikaren Joel går på dater, men drømmer om å dra på fisketur med sønnen, som han kun ser annenhver helg. Og atferdspsykologen Miriam har Zoom-møter med menn som er avhengige av internett. Søsknene strever hver for seg med å finne retning i livet, i et privilegert samfunn preget av undergangsfølelse. </p> <p>Begravelsen blir startskuddet for en mangfoldig fortelling om kjærlighet og arbeidsliv, natur og kapitalisme, om gull, sølv, olje, marmor og Vestens langsomme undergang. Men fremfor alt er det en historie om en familie i tre generasjoner, forbundet med hverandre på tvers av tid og rom på måter de ikke selv er klar over. </p>
<p>Det er midtsommer og en uke igjen til bryllupet. Et vennepar skal gifte seg. Vennegjengen i begynnelsen av trettiårene samles i et sommerhus ved en innsjø for å spise, drikke, feste og ha det hyggelig. Under overdådige middager krangler og flørter de, poserer og pirker i vanskelige følelser. Sylvia har alltid vært forelsket i Esben, brudgommen. Hun er i et trygt og stabilt parforhold med sin kvinnelige kjæreste Charlie, men klarer ikke å slå seg til ro. Kvæde føler seg endelig hjemme i sin egen kropp og er klar for et skogsraveparty, men det er barn som skal legges. Og Gry har tatt med kjæresten sin, Adam, som går rundt som en reklameplakat for homoseksualitet. Karen gleder seg til hun skal bli gift, men gleder seg enda mer til å komme tilbake på jobb. Og mens samtalene slår gnister rundt middagsbordet, føler Gry seg alminnelig og kjedelig blant de fargerike, eksentriske vennene.</p>
null