<p>Tredje og siste bind i Lars Myttings romantrilogi!<br> <br> <em>Skråpånatta</em> er en episk roman om et bygdesamfunn og et Norge på vei inn i krig, om slekters gang og angiveri, og en aldrende prest fanget i profetien om sin egen død. En ny generasjon på Hekne har arvet forfedrenes besettelser, og aner at Heknevevens varsler snart vil fullbyrdes, blant dem varselet om Skråpånatta, dommedagsnatten som etter gammel bygdetro skal bli den kjente verdens siste dag.</p> <p> </p>
<p>Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.</p><p>Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.</p><p><i>Hekneveven</i> er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.</p><p>Om <i>Hekneveven</i>:</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo14/20008032-1-nor-NO/Terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Mytting skriver om mennesker av kjøtt og blod; han forener det språklige, psykologiske og sosiale i en kunstnerisk helhet […] Og ikke minst; han berører leseren med sitt store følelsesregister. Her er det bare å glede seg vilt til bok tre.»<br><b>Stein Roll, <i>Adresseavisen</i></b> </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo14/20008032-1-nor-NO/Terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo18/19950633-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Dette er den første sekseren jeg gir i år, og kanskje den siste. Jeg angrer ingenting.» <br><b>Steinar Brandslet, <i>Stavanger Aftenblad</i></b></p><p> Fortellerkunst fra øverste hylle!»<br><b>Arne Hugo Stølan,</b><b> <i>VG</i></b></p><p> «Det er nemlig ingen tvil om at vi med <i>Hekneveven</i> har å gjøre med en forfatter som befinner seg på høyden av sin skaperkraft og derfor forteller den historien han kanskje alltid var ment å fortelle.<br> Og for en fortelling det er blitt! Som roman betraktet står den i en særklasse både i forfatterskapet så langt og i bokåret for øvrig.»<br><b>Preben Jordal<i>, Aftenposten</i></b></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo18/19950633-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Det er som helhet en fantastisk fortelling, så dyp og intens at det går utenpå det meste av nyere norske romaner. Og intensiteten driver både leseren og skikkelsene fra den ene skansen til den andre.»<br><b>Geir Vestad, <i>Hamar Arbeiderblad</i></b></p><p> «[…] både <i>Søsterklokkene</i> og <i>Hekneveven</i> er imponerande romankomposisjonar. Dei er utført med stø hand og med syn både for det store bildet og den vesle detaljen. Mytting har skapt eit heilt univers som eg gler meg til å vende tilbake til i roman nummer tre …»<br><b>Marta Norheim, <i>NRK</i></b> </p><p> «Andre bind i en trilogi er sjelden bedre enn første. Men Lars Mytting har klart det: <i>Hekneveven</i> klinger bedre enn <i>Søsterklokkene</i>.<br><b>Gerd Elin Stava Sandve, <i>Dagsavisen</i></b></p><p> «Fra anslag til finale, som er opptakten til en etter sigende tredje romanen om klokkene og veven, er dette en roman som griper til de grader tak i leseren. Mytting fletter magien, mytene og sosialrealismen sammen til et bilde like fascinerende som motivet på den originale hekneveven.»<br><b>Per Ivar Henriksbø, <i>Oppland Arbeiderblad</i></b></p><p> «Drivet i <i>Hekneveven</i> er kraftigare enn i forgjengaren, meisterleg tilpassa, og har små peik bak til <i>Søsterklokkene</i>, som opnar samanhengen i den større historia. Det er berre å gje seg over til dei mytiske kreftene i <i>Hekneveven</i>.»<br><b>Guro Vollen, <i>Dølen</i></b></p><p> «Lars Mytting er ein raus forfattar som har god råd. Hekneveven viser til fulle at det kan han tillate seg. For her er det eit stort overskot i alle ledd.»<br><b>Rolv Nøtvik Jkobsen, <i>Vårt Land</i></b></p><p> «I <i>Hekneveven</i> er alt velsmurt fortellerglede. Her har Lars Mytting vevd et mesterverk.»<br><b>Cathrine Loraas Møystad, <i>Østlendingen</i></b></p><p> «<i>Hekneveven</i> er en fantastisk og sterk fortelling om stolthet, slit, nyrydding og ingeniørkunst. Det er en fortelling om strie mennesker med tro på seg sjøl.»<br><b>Jan-Erik Østlie, <i>FriFagbevegelse.no</i></b></p>
<p>Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe <em>større </em>over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden.</p> <p>I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer.</p> <p><em>Søsterklokkene</em> er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.</p> <p><iframe src="https://www.facebook.com/plugins/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fgyldendal.no%2Fvideos%2F10155878305883111%2F&show_text=0&width=476" width="476" height="476" style="border:none;overflow:hidden" scrolling="no" frameborder="0" allowtransparency="true" allowfullscreen="true"></iframe></p> <p><div data-configid="1324688/64277932" style="width:100%; height:411px;" class="issuuembed"></div><br> <script type="text/javascript" src="//e.issuu.com/embed.js" async="true"></script>
I slutten av mars ankommer løytnant Aksel Størmer Messingdalen, ei bygd i Gudbrandsdalen som i hedensk tid ofret et menneske for å få våren til å komme. Han er der for å avvikle en gammel militærleir, men vennskapet med den vanskjøttete unge jenta Joanna, drar ham inn i et forknytt slektsdrama. Etter hvert avdekkes flere mysterier i den mørke skogsbygda.
<p> Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.<br> <br> Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.<br> <br><i>Hekneveven</i> er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.</p><p> «Mytting skriver om mennesker av kjøtt og blod; han forener det språklige, psykologiske og sosiale i en kunstnerisk helhet […] Og ikke minst; han berører leseren med sitt store følelsesregister. Her er det bare å glede seg vilt til bok tre.»<br> Stein Roll, <i>Adresseavisen</i><br> <i> </i><br> «Det er nemlig ingen tvil om at vi med <i>Hekneveven</i> har å gjøre med en forfatter som befinner seg på høyden av sin skaperkraft og derfor forteller den historien han kanskje alltid var ment å fortelle. Og for en fortelling det er blitt! Som roman betraktet står den i en særklasse både i forfatterskapet så langt og i bokåret for øvrig.»<br> Preben Jordal, <i>Aftenposten</i><br> <i> </i><br> «Det er som helhet en fantastisk fortelling, så dyp og intens at det går utenpå det meste av nyere norske romaner. Og intensiteten driver både leseren og skikkelsene fra den ene skansen til den andre.»<br>Geir Vestad, <i>Hamar Arbeiderblad</i></p>
