Marianne Rugkåsa

<p>Kan de ubehagelige følelsene som oppstår i relasjoner mellom hjelper og klient, bli en viktig kilde til ny kunnskap?</p> <p>Sosialarbeidere kan oppleve et krysspress i systemene de arbeider innenfor, når de skal ivareta systemenes krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg. I møte med klienter kan sosialarbeidere mange ganger føle avmakt og usikkerhet, og det kan være ubehagelig å forvalte denne makten.</p> <p>Gjennom refleksjon over praksis undersøkes sosialfaglig profesjonsutøvelse fra et ideologisk, yrkesetisk, juridisk, politisk og forvaltningsorientert perspektiv. Leseren vil møte sosialt arbeids praksis blant annet på NAV-kontorer, i barnevernet og i rusomsorgen.</p>

<p>Å innta et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge vil si at vi som sosialarbeidere, lærere og helsepersonell utvikler kultursensitive holdninger og gode praksiser for håndtering av forskjeller. Kultursensitivitet handler om likeverdig og anerkjennende kommunikasjon med mennesker med en annen referanseramme enn en selv. Det innebærer følsomhet for kulturelle preferanser – både egne og andres. Profesjonell kompetanse i et mangfoldig samfunn vil si å ha bevissthet om mekanismer som medvirker til diskriminering og marginalisering. Boka gir kunnskap som kan bidra til å forhindre at barn og unges psykososiale helse forringes av eksklusjon og manglende anerkjennelse.</p>

<p><b>Leveringstid 2-3 uker (Print-on-Demand).</b></p><p>Likhetsidealet og forestillinger om likhet er et grunnleggende element i norske majoritetsborgeres selvforståelse, politikk og institusjonsbygging. Det samme er premissene om deltakelse i arbeidslivet og likestilling, der målet er at alle, kvinner som menn, skal delta. Disse idealene legger premisser både for dem som utformer velferds- og integrasjonspolitikken, dem som utøver den og for dem politikken rettes mot.</p><p>I denne boka er den norske velferdsstatens bestrebelser på å integrere sine borgere tema. Minoritetsetniske kvinner utenfor arbeidslivet, som trenger hjelp til å komme i arbeid, er bokas empiriske utgangspunkt for å undersøke dette. I boka diskuteres hvordan statlig velferdspolitikk og politikkutforming må ses i sammenheng med blant annet velferdsstatens historiske og sosiale utvikling og kulturelle normer og verdier.</p><p>I boka framkommer det at den norske velferdsstaten representerer en enhetskultur som gjør toleranse og innlemmelse av kulturell annerledeshet problematisk. En konsekvens blir at grensene for normalitet blir relativt snevre og normaliseringsprosessen tilsvarende intensiv.</p><p><a href="http://kilden.forskningsradet.no/c16880/artikkel/vis.html?tid=83353" target="_self">Omtale i Forskningsrådet</a></p>

<p>Boka tar opp grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper og perspektiver og anvender tenkningen og forståelsen på temaer som er sentrale for helse- og sosialarbeidere. Forfatterne beskriver hvordan den samfunnsvitenskapelige tenkemåten kan være både et analytisk og praktisk verktøy for å forstå situasjoner og problemstillinger som profesjonsutøvere i sosial- og helsetjenestene ofte opplever. Boka gir også grunnlag for økt bevissthet om tverrfaglig samarbeid og tilfører ny innsikt og faglig påfyll for profesjonsutøvere i disse tjenestene. Kapitlene i denne fjerde utgaven er oppdatert og videreutviklet for å belyse utfordringene i dagens samfunn. Den inneholder også to nye kapitler: et om kultur og et om klasse og ulikhet.</p>