<p>Guatemala, 1954. Den demokratisk anlagte Jacobo Árbenz’ regjering veltes i et militærkupp. Bak kuppet står lokale krefter godt hjulpet av CIA, Eisenhower og ikke minst United Fruit Company – et multinasjonalt amerikansk selskap som ikke bare drev med bananhandel, men også med skittent politisk spill.</p><p> </p><p>Gjennom virkelige skikkelser som Árbenz, samt den middelmådige generalen Armas og ikke minst Marta Borrero, en femme fatale også kjent som Miss Guatemala, skildres en turbulent tid i Guatemalas historie. En tid der internasjonale konspirasjoner og motstridende interesser i stor grad formet landet. En tid preget av den kalde krigen, hvis ekko fremdeles kan høres i dag.</p><p> </p><p>Med spenning, lekenhet og driv blander Mario Vargas Llosa virkelighet og fiksjon, og viser hvordan mektige menn i Latin-Amerika endte som ofre for en sammensvergelse de hjalp til med å skape.</p><p>«Et glimrende kurs i litteratur, politikk og historie, meget betimelig i disse ulvetider.» El Tiempo</p><p>«Et nytt litterært festmåltid fra Vargas Llosas hånd, [...] for leseren er det bare å la seg drive med av denne viltert strømmende elven av en roman.» Diario de Noticias</p><p>«En vakker og rystende roman som handler om ondskapen og så gjerne vil mane den bort.» Babella</p><p>«Den knytter på flere måter an til <i>Bukkefesten</i>, som alle holder som hans siste store roman. Jeg synes <i>Ulvetid</i> er enda bedre.» ABC Cultural</p><p>«En fornyet litterær kraft og spenst […] og en god narrativ konstruksjon [samt] en snedig lek med fortellingens tidsplan. [...] Temaet kan ikke være mer aktuelt. [...] Den fengsler.» La Vanguardia</p><p>«Vargas Llosa i ren og ublandet tapning, inspirert og levende [...]. Med boken <i>Med kaldt blod</i> som modell, den som også bidro til å gjøre <i>Bukkefesten</i> til et intellektuelt overflødighetshorn av en roman, lager han her en eksplosiv cocktail ved å transformere den historiske virkeligheten [...] til fiksjon, og fiksjonen til tilsynelatende virkelighet.» El Cultural</p><p>«Velkommen skal han være [...] den store fornyeren av den realistiske romanen, som vi leser med samme entusiasme som andre sluker den magiske realismens fantasidrevne eksesser – og velkommen også til dem.» La Vanguardia.</p><p>«Som i enhver god historisk roman går den dokumenterte virkeligheten hånd i hånd med det oppdiktede, og de faktiske hendelsene støttes av sterke menneskelige historier.» El Cutural</p><p>«<i>Ulvetid</i> – formidabel litteratur blottet for ideologiske stereotypier – er Mario Vargas Llosas beste roman siden <i>Bukkefesten</i>, og et ugjendrivelig bevis på hans betydning som forfatter for vår tid.» El Comercio</p><p>«Et mesterverk.» El Correo</p><p>«Med denne komplekse fortellingen kroner Vargas Llosa på virtuost vis sitt eget romanarkitektoniske bidrag til den sjangeren han egenhendig fornyet i forrige århundre.» Karina Sainz Borgo, forfatter</p>
<p><i>Der fem veier møtes</i> er en mørk, sensuell politisk roman som utspiller seg i området Sinco Esquinas i Lima på 90-tallet, den gang Peru ble styrt av den kontroversielle presidenten Alberto Fujimori. Sentralt i boken står Ronaldo Garro, ansvarlig redaktør for sladremagasinet <i>Destapes</i>. Sensasjonsjournalistikk og karakterdrap er ikke bare hans levebrød, men også et mektig middel som han bruker for alt det er verdt. Og han har nok av stoff å skrive om. For innbyggerne i Lima bruker erotiske eventyr som en måte å unnslippe den dystre hverdagen på, med fare for uforvarende å havne på forsiden av sladderpressen. Men når Garro trykker noen svært delikate bilder av en mektig gruveeier, blir situasjonen plutselig farlig.</p><p>Mario Vargas Llosa er kjent for en særegen evne til å balansere knivskarp samfunnskritikk med et erotisk tilsnitt. I 2010 mottok han Nobelprisen i litteratur for sin «kartlegging av maktens strukturer og knivskarpe bilder av individets motstand, opprør og nederlag», og <i>Der fem veier møtes</i> trer elegant inn i rekken av hans samfunnskritiske verker.</p><p>«I ein alder av 81 år skriv han framleis strålande og innsiktsfullt om makt og motstand.» Oddmund Hagen, <b>Dag og Tid</b></p><p>«Dette er en svir av en roman – og typisk for Vargas Llosa. Sterkt erotisk, fabulerende og politisk skarp.» Ja-Erik Østlie, <b>Fri Fagbevegelse</b></p><p> «Mario Vargas Llosa forener absurditet, brutalitet, fantasi og presise observasjoner på et vis få forfattere klarer å matche.» <b>Evening</b><br><b>Standard</b></p>
<p>Santiago Zavalita holder på med en artikkel om rabies-smittede hunder da hans egen hund kidnappes. Ute på leting støter han på farens gamle sjåfør, Ambrosio. De havner på baren Katedralen, en sliten ølpub, der Limas utslåtte gjerne møtes. Overklassesønnen Santiago og den mørkhudede tjeneren Ambrosio drikker seg gjennom ettermiddagen og prøver å finne ut: Når gikk det egentlig til helvete med Peru? Og hadde faren noe å gjøre med mordet på en motstandsmann? Fire timer senere, relativt beruset, er Santiago ikke mye klokere.</p><p> Her dissekeres det peruanske samfunnet, slik det så ut på 1950-tallet, under diktator Manuel A. Odría, da korrupsjon, kriminalitet og undertrykking av opposisjonelle var hverdagskost. Romanen er en av hans språklig mest innovative.</p><p> </p><p> </p><p>«Vargas Llosas kanskje mest komplekse roman (...) der den peruanske samtiden gjenspeiles i dialogform. Den ble skrevet i den latinamerikanske boomens storhetsdager på 60-tallet, da fortellertekniske eksperimenter og magisk realisme, breddfull av tropisk varme og grønn, fuktig undervegetasjon, spredde seg ut over den litterære verden som ringer i vann».</p><p class=" text-right"><i>EXPRESSEN</i></p><p>«Vargas Llosa er en av Latin-Amerikas fineste stilister med mange strenger på sin lyre. Hans presise, spenstige prosa og raske sceneforandringer får fram en intensitet og en spenning som stimulerer leselysten.»</p><p class=" text-right"><i>SÖDERMANLANDS NYHETER</i></p><p class=" text-right"><i> </i></p><p class=" text-right"> </p><p><i> </i></p><p> </p><p>«Ingen annen roman har kostet meg så mye arbeid. Om det derfor skulle bryte ut brann og jeg måtte redde en eneste av de bøkene jeg har skrevet, så måtte det bli denne.»</p><p class=" text-right">Fra Mario Vargas Llosas forord</p><p> </p><p> </p><p> </p><p>"Vargas Llosa lodder dypt."</p><p> Arne Dvergsdal, Dagbladet</p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p>«Vargas Llosas kanskje mest komplekse roman (...) der den peruanske samtiden gjenspeiles i dialogform. Den ble skrevet i den latinamerikanske boomens storhetsdager på 60-tallet, da fortellertekniske eksperimenter og magisk realisme, breddfull av tropisk varme og grønn, fuktig undervegetasjon, spredde seg ut over den litterære verden som ringer i vann».</p><p class=" text-right"><i>EXPRESSEN</i></p><p>«Vargas Llosa er en av Latin-Amerikas fineste stilister med mange strenger på sin lyre. Hans presise, spenstige prosa og raske sceneforandringer får fram en intensitet og en spenning som stimulerer leselysten.»</p><p class=" text-right"><i>SÖDERMANLANDS NYHETER</i></p><p>«Ingen annen roman har kostet meg så mye arbeid. Om det derfor skulle bryte ut brann og jeg måtte redde en eneste av de bøkene jeg har skrevet, så måtte det bli denne.»</p><p class=" text-right">Fra Mario Vargas Llosas forord</p><p> </p><p> </p>