Monica Isakstuen

Monica Isakstuen (f. 1976) er forfatter og dramatiker. Bøkene og stykkene hennes er oversatt til flere språk. For sin tredje roman, Vær snill med dyrene (2016), mottok hun Brageprisen.

Utgivelser

Vær snill med dyrene (E-bok)
En liten familie på tre er i oppløsning. De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Koret av stemmer melder seg, fra venninner til familieterapeuter, med ord som skal hjelpe: Delt bosted. Mekling. Fordeling. Tilknytning. Forutsigbar adferd. Transitt-fase. Barn er robuste skapninger. Karen lytter til dem, slik en moderne kvinne skal, samtidig som alt i henne gjør opprør. Nei, barnet er mitt. Det er jeg som er dets mor. Det finnes ingenting moderne ved meg. Likevel kommer spørsmålene: I hvilken grad er rollen som mamma knyttet til det å være familie? Er datteren fortsatt hennes når hun er hos faren? Hvis man er mor den ene uken, hva er man i den andre? Vær snill med dyrene er en rå, akutt og opprivende roman om å befinne seg i ruinene av et ekteskap sammen med den man bryr seg om aller mest - annenhver uke.Monica Isakstuen ble tildelt Brageprisen i kategorien skjønnlitteratur 2016 for Vær snill med dyrene.
Om igjen (Ebok)
Hva får et menneske til å leve et liv i løgn? Hvilket spill er vi villige til å innlate oss på for å få det vi vil ha?Da Joyce Hatto døde sommeren 2006, ble hun av flere betraktet som en av verdens fremste pianister. Hun hadde riktignok ikke spilt offentlig siden 1970-tallet, men cd-ene som utkom i et svimlende antall de siste årene av hennes liv, ble ansett som sensasjonelle. Hun tolket dem alle - Mozart, Beethoven, Chopin, Liszt, Rakhmaninov. «Den største pianisten i verden som ingen har hørt om,» skrev en kritiker. Så, i februar 2007, avslørte det anerkjente tidsskriftet Gramophone det kanskje største bedrageriet i den klassiske musikken noensinne. Store deler av Joyce Hattos innspillinger var plukket fra andre pianister. Alt hadde vært en løgn. Av denne spektakulære historien har Monica Isakstuen formet en original og gripende roman. Joyce blir sett gjennom Ida, en norsk (fiktiv) elev av den britiske pianisten, som selv føler seg som en spiller i alt hun gjør - som datter, som kjæreste, som mor. Var det av Joyce hun lærte dette? Eller bærer vi spillet i oss alle, evnen til å slå an toner som ikke er våre egne, men som kanskje vil gi oss det vi ønsker oss mest av alt?

Monica Ifejilika Monica Isakstuen Stavlund

Takk for gaven

En eldre mor befinner seg på et sted i livet der hun ikke lenger er så lett å få kontakt med. Muligens lever hun litt i sin egen verden, men man kunne vel også si at hennes verden er reell. Hennes voksne barn er sammen om å plassere henne på et hjem. Er det greit å gjøre moren til andre menneskers ansvar, mennesker de ikke kjenner? Kanskje burde de heller ta henne med hjem og selv gi henne alt hun trenger, slik de en gang fikk alt de trengte av henne. Eller, fikk de det? Takk for gaven spinner rundt i livets uunngåelige sirkel, det handler om omsorg, kjærlighet, aldring, skyldfølelse. Å nå fram til hverandre kan være et umulig prosjekt, likevel har mennesket et grunnleggende håp om og en dyp lengsel etter å få til nettopp det. Livet går bare i én retning, alle har en mor. Vi er mange voksne barn.

Nyhet

Han andre

har det verste allerede skjedd? spør jeg meg eller ligger det verste der framme i neste time, neste uke, måned, neste år? … og hvis det verste ikke allerede har skjedd når skal det skje? og hvordan? ... å innse at alt sammen er basert på en misforståelse at hele din tilværelse slik du kjenner den er feil at alt dette som du omgir deg med er bygget på en dum forveksling! og mennesket du lever sammen med … at det er feil menneske! ... tenk deg plutselig å innse noe sånt tror du ikke at dét ville være det aller verste?