<p style="text-align:justify">Gravejournalist Jonathan Svanes yngste sønn døde i en påsatt brann, gjerningsmennene er som sunket i jorden. Jonathan er nummen av savn og skyldfølelse, men sier ja til en reportasjereise til Marbella for å finne ut hva som skjedde med den norske investoren Ove Lekmann. Han forsvant sporløst fra Solkysten, for så å dukke opp igjen et halvt år senere, nedbrutt og med et påstått hukommelsestap. <span style="color:black">Det er mye underlig ved Lekmanns historie, og ganske snart viser det seg at forsvinningen muligens henger sammen med den lange rekken av hendelser som endte i flammene som slukte Jonathans sønn.</span></p> <p style="text-align:justify"><span style="color:black">Nikolaj Frobenius har gjennom sitt forfatterskap vist en særegen interesse for det som skjuler seg bak den vellykkede fasaden, og i <em>Utryddelsen</em> fortsetter han å bore dypere, i det som er blitt en medrivende og følsom psykologisk thriller.</span></p>
<p> <i>Teori og praksis</i> er en løgnaktig selvbiografi om å vokse opp i drabantbyen Rykkinn i Bærum. Det er en nesten sann roman om arkitektsønnen Nikolaj og hans familie, som flytter inn i farens teoretiske paradis i 1972. Det er en beretning om kulturradikalernes forventninger og tap, om pønkens energiske, umålrettede opprør, om rus og galskap, om normalitet som avføder krise. Og det er en skildring av et helt usedvanlig forhold mellom far og sønn. Samtidig er det en fortelling som overskrider realismens rammer og utfordrer grensene mellom fiksjon og virkelighet. Som spør om det er mulig å skrive vedvarende sant om eget liv, eller om det løgnaktige i siste instans er det sanneste?<br> Anmeldere om boka:<br> «Dette er en av de bøkene forfatteren måtteskrive – og du må lese.»<br> Anders Sundnes Løvlie i «Høstens beste bøker», Dagsavisen<br> «Og han har greid å skrive denne svært personlige oppvekstromanen, og utstyre den med en rekke selvbiografiske trekk, uten at boken blir klam eller privat. Det er faktisk veldig godt gjort. Resultatet har da også blitt en usedvanlig god roman.»<br> Terje Holtet Larsen, Bergens Tidende<br> « … en av høstens mest tragiske, ambisiøse og vellykkede romaner.»<br> Tom Egil Hverven, NRK P2<br> «Svært gripende er skildringen av det ambivalente far-sønn-forholdet… Fortjener all den oppmerksomhet som en brageprisnominasjon representerer.»<br> Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad<br> « … en svært god oppvekstroman.»<br>Knut Olav Åmås, Dagbladet</p>
1700-tallets Frankrike: Latour-Martin Quiros, sønn av en ågerkjerring av enorme proporsjoner, er født uten evne til å føle smerte. Han vokser opp i den lille havnebyen Honfleur. Da moren dør, forlater han stedet. Han får tjeneste som marki de Sades lakei i Paris før revolusjonen. Side om side med markiens libertinske livsførsel, søker Latour skånselløst etter smertesenteret i hjernen. Og han søker hevn over dem han holder ansvarlig for morens død.Latours katalog er en nærgående studie av en morder, og et portrett av en tid hvor umenneskeligheten forener seg med vitenskap. Boken er blitt en internasjonal suksess, og er utgitt på 13 språk. I Frankrike alene har den solgt 50 000 eksemplarer, det samme som i Russland, mens boka er trykt i 30 000 eksemplarer i Italia. Romanen innbrakte ham Anders Jahres pris for unge kunstnere, og den ble nominert til den store europeiske Aristeion-prisen. Med etterord av Lars Fr. H. SvendsenBonustekst: «Utryddingen av kroppen»«Latours katalog er denne vårens viktigste romanutgivelse. For din sinnsuros skyld bør du lese den.»Øystein Rottem, Dagbladet«Nordmannen Nikolaj Frobenius roman Latours katalog er en svart perle. Med denne boken finner Frobenius sin stemme i denne generasjonens kor av betydelige skandinaviske forfattere.»Daniel Walther, Derniers Nouvvelles d.Álsace «Nikolaj Frobenius er en djevlebændt forteller!»Susanne Bjertrup, Politiken Beskrivelse: Latour-Martin Quiros, sønn av en ågerkjerring, er født uten evne til å føle smerte. I den lille havnebyen Honfleur der han vokser opp, blir han utstøtt både på grunn av sitt frastøtende utseende og som følge av morens forhatte virksomhet. Men en gammel enstøing som driver med utstopping av dyr, gjør ham til sin assistent,og Latour utvikler en spesiell interesse for anatomi. Da moren dør, drar han til Paris. Der får han tjeneste som marki de Sades lakei. Side om side med markiens libertinske livsførsel, søker Latour etter smertesenteret i hjernen, og han søker hevn over dem han
Ulrik Manning bor i London. Han arbeider på en oppgave om Helvetesvisjoner i litteraturen. En merkelig herre ved navn Thomas Meyer gir ham noen ukjente skrifter som skildrer et helvete som befinner seg under London by. Han vil ha Ulrik til å utføre et oppdrag i Helvete.
<p><span style="color: rgb(40, 57, 57);">Jeg skal vise dere frykten er et historisk drama om den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe og redaktøren Rufus Griswold. Tiltrekning, misunnelse og avsky driver Griswold og Poe fram og tilbake i et spill som mer og mer ligner en besettelse. Beretningen er basert på virkelige hendelser, men er samtidig en litterær skrekkroman i slekt med Poes egne verker.</span></p><p><span style="color: rgb(40, 57, 57);">Romanen er solgt til Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Polen og Korea. Den vant P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris, og ble også nominert til Brageprisen.</span></p>
Viktor Ulvdal var i årevis en aktet og elsket allmennlege, og en kjærlig og støttende far for sønnen Emil etter at moren forsvant da Emil var sju år gammel. 85 år gammel er Viktor fremdeles i god form, en oppegående eldre mann. Inntil den dagen han får hjerneslag. Han havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Og sykdommen forandrer personligheten hans. Den elskelige mannen blir uberegnelig og rasende, og midt oppe i det hele står Emil, med sorgen over å se faren forvitre, og fortvilelsen og maktesløsheten han opplever som pårørende til en mann som nekter å dø.
1700-tallets Frankrike: Latour-Martin Quiros, sønn av en ågerkjerring av enorme proporsjoner, er født uten evne til å føle smerte. Han vokser opp i den lille havnebyen Honfleur. Da moren dør, forlater han stedet. Han får tjeneste som marki de Sades lakei i Paris før revolusjonen. Side om side med markiens libertinske livsførsel, søker Latour skånselløst etter smertesenteret i hjernen. Og han søker hevn over dem han holder ansvarlig for morens død.Latours katalog er en nærgående studie av en morder, og et portrett av en tid hvor umenneskeligheten forener seg med vitenskap. Boken er blitt en internasjonal suksess, og er utgitt på 13 språk. I Frankrike alene har den solgt 50 000 eksemplarer, det samme som i Russland, mens boka er trykt i 30 000 eksemplarer i Italia. Romanen innbrakte ham Anders Jahres pris for unge kunstnere, og den ble nominert til den store europeiske Aristeion-prisen. Med etterord av Lars Fr. H. Svendsen. Bonustekst: «Utryddingen av kroppen»«Latours katalog er denne vårens viktigste romanutgivelse. For din sinnsuros skyld bør du lese den.» Øystein Rottem, Dagbladet«Nordmannen Nikolaj Frobenius roman Latours katalog er en svart perle. Med denne boken finner Frobenius sin stemme i denne generasjonens kor av betydelige skandinaviske forfattere.» Daniel Walther, Derniers Nouvvelles d.Álsace «Nikolaj Frobenius er en djevlebændt forteller!» Susanne Bjertrup, Politiken\u000b
Innsiktsfulle betraktninger om litteratur og film Etter debuten som skjønnlitterær forfatter i 1986 reiste Nikolaj Frobenius til London og tok filmutdannelse. Denne doble interessen for litteratur og film har preget Frobenius' virke siden. Han har skrevet romaner og filmmanus, har vært redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet og er siden 2005 langfilmkonsulent i Norsk Filmfond. Den samme doble interessen preger også denne samlingen artikler og intervjuer. Her er betraktninger om samtidslitteratur så vel som klassikere, om tilstanden i norsk kortfilm og om spillefilmens fortellemåter, her er grundige intervjuer med den tyrkiske nobelprisvinneren Orhan Pamuk og med den danske dogmefilm-manusforfatteren Mogens Rukov, og her er åpenhjertige refleksjoner omkring Frobenius' egne arbeider innen både skjønnlitteratur og film.
Viktor Ulvdal var i årevis en aktet og elsket allmennlege på Hovseter. Og han har vært en kjærlig og støttende far for sønnen Emil etter at moren forsvant under et Norad-oppdrag da Emil var sju år gammel. 85 år gammel er Viktor fremdeles i god form, en oppegående eldre mann. Inntil den dagen han får hjerneslag. Han havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Og sykdommen forandrer personligheten hans. Den elskelige mannen blir uberegnelig og rasende - og midt oppe i det hele står Emil, med sorgen over å se faren forvitre, og fortvilelsen og maktesløsheten han opplever som pårørende til en mann som nekter å dø.