Olga Tokarczuk

<p><i>Bisarre fortellinger</i><i> </i>består av ti uforutsigbare, vakre og merkverdige historier. Hver av dem inviterer leseren inn til en annen verden, om handlingen foregår i Volhynia på 1600-tallet under den svenske invasjonen av Polen, i dagens Sveits, i Asia eller i en ordinær polsk bakgård. Eller steder som slett ikke finnes. Historiene er fulle av fantastiske, surrealistiske og ofte urovekkende elementer: En skrivefeil får fatale konsekvenser eller et transplantert hjerte ønsker å vende tilbake til donorens hjemland.  </p><p>Olga Tokarczuk vant Nobelprisen i litteratur 2018, og er en av Polens aller fremste forfattere. <i>Bisarre fortellinger</i> viser spennet i forfatterskapet hennes: den formidable evnen til å sjonglere stilarter og kombinere det underlige og komiske med det dypt mørke i menneskesinnet. Samtidig berører hun de store spørsmålene i tilværelsen, som forholdet mellom menneske og natur, sykdom, aldring og død. Gjennom blikket hennes oppstår verden som ny, og ja, bisarr. </p><p> Om <i>Før plogen din over de dødes knokler</i> (2019): </p><p>«Gløym alle idear du måtte ha om korleis ein nobelprisvinnar skal skrive; den nyaste romanen av polske Olga Tokarczuk er noko heilt anna … Ho leverer denne blandinga av kvardag og ville historier, assosiasjonar og observasjonar, heile tida med salt humor og eit skeivt flir.» Marta Norheim, <i>NRK</i> </p><p>«I en samtid der menneskets intellektuelle overmot ofte kommer til uttrykk i form av forenklende tanker om natur- og menneskeverd, er en slik ekspansiv og fri litteratur en kjærkommen og virksom motgift.» Bernhard Ellefsen, <i>Morgenbladet</i> </p><p>«Fabelaktig fyrverkeri av en fortelling. Den polske nobelprisvinneren i litteratur leverer en roman der naturen får sin hevn over menneskene i en intelligent og velskreven kritikk av det moderne vesten.» Eskil Skjeldal,?<i>Vårt Land</i></p>

<p> <i>Løperne</i> er navnet på en gammeltroende russisk sekt som ikke anerkjenner noen form for kirkelig eller verdslig autoritet, da de anser begge å være i hendene på Antikrist. Deres lære er at det eneste mennesket kan gjøre for å berge sin udødelige sjel og frelse verden fra ondskap, er å befinne seg i konstant bevegelse: å aldri slå rot, å aldri innordne seg, å dø navnløs i et fremmed land. Å løpe. Løperne utspiller seg i vår samtid. Nå har konstant bevegelse blitt et grunnleggende vilkår for den bestående orden. Hvor mye mennesket enn løper, kommer det ikke unna, verken fra seg selv eller systemene det er en del av.<br>    <br>I Olga Tokarczuks roman er menneskene fullt sysselsatt med egne og andres forsvinningsforsøk. Scenen er vårt eget kontinent – en verden formet av menneskets fiksering på synet, på det å se. Se for å begripe, se for å nyte, se for å beherske. Menneskene er omringet av grenser de bærer helt inn på skinnet, grenser som generasjoner av karttegnere, anatomer, pornografer og organpreparanter ugjenkallelig har fastslått. I Tokarczuks roman møter vi dem alle: de sette og de usette, de flyktende og de våkende. Men hvor har det blitt av løperne i dag? Og hvor mange av dem finnes det?</p><p> Vinner av Man Booker International.<br>   <br> «En forfatter på nivå med W.G. Sebald.»<br>Annie Proulx</p>

<p>I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. </p><p><em>Jakobsbøkene</em> er Olga Tokarczuks mesterverk. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Jakob Frank skriver hun fram en fargerik freske over 1700-tallets Europa, som også sier noe om vår tid. Olga Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2018.  </p><p> «Olga Tokarczuk er inspirert av kart og et perspektiv ovenfra som får hennes mikrokosmos til å bli et speilbilde av makrokosmos. Hun konstruerer romanene sine i spenningsfeltet mellom kulturelle motsetninger: natur versus kultur, fornuft versus galskap, mann versus kvinne, hjem versus fremmedgjøring. Hennes magnum opus hittil er den historiske romanen <em>Jakobsbøkene</em>, som skildrer mystikeren og sektlederen Jakob Frank fra 1700-tallet. Verket gir oss også et bemerkelsesverdig rikt overblikk over et nesten forsømt kapittel i europeisk historie.» Fra Nobelkomiteens begrunnelse </p><p> </p>

<p>I september 1913 ankommer studenten Mieczysław Wojnicz det berømte sanatoriet Görbersdorf ved foten av fjellene i Nedre Schlesien. Han er fra det polske Lwów (nå Lviv i Ukraina) og har et håp om at den klare luften og den banebrytende behandlingen ved sanatoriet skal lindre, eller til og med helbrede, tuberkulosen han plages av. De andre pasientene er kun menn, fra Wien, Kaliningrad, Breslau og Berlin. De dras mot Mieczysław, og han tilbringer dagene med å høre på de utrettelige diskusjonene om presserende verdensspørsmål. Kommer det til å bryte ut krig i Europa? Er monarki eller demokrati å foretrekke? Eksisterer djevler og demoner? Uunngåelig dreier samtalen seg inn mot det samme vanskelig definerbare vesenet: kvinnen. Bør hun anses som et fullverdig subjekt, eller kan hennes eksistens bare forstås gjennom mannens?</p><p>Men det er andre ting som også opptar tankene til Mieczysław. Han har vanskelig for å slippe de merkelige historiene han er blitt fortalt om uhyggelige hendelser som skal ha skjedd på sanatoriet og i høylandet omkring. Noen eller noe ser ut til å overvåke dem og forsøke å infiltrere den lukkede verdenen de befinner seg i. Men hvilken form har ondskapen som lurer der ute?</p><p>Hundre år etter utgivelsen av Thomas Manns <i>Trolldomsfjellet</i> legger Olga Tokarczuk handlingen i <i>Empusion</i> til det samme landskapet og gjør det til sitt. Hun blander skrekkhistorie, komedie, folklore og feministisk allegori med briljant fortellerkunst.</p>