<p>Nowa Ruda er en liten by i Schlesien, et område som tilfalt Polen fra Tyskland som følge av de to verdenskrigene. Da fortelleren flytter til byen, oppdager hun at alle – og alt – har en historie. Med hjelp fra sin gåtefulle nabo Marta samler hun inn disse historiene: om de lokale helgenene, om matoppskrifter inneholdende giftig sopp, om den gamle mannen som dør på grensen mellom Polen og Tsjekkia og bæres frem og tilbake - og mye mer. Hver av historiene blir en byggestein i det enorme monumentet som er byen.</p><p>På nysgjerrig, varmt og fantasifullt vis skildrer nobelprismottaker Olga Tokarczuk hvordan ethvert sted er et univers i seg selv, og hvordan sladder, anekdoter, oppskrifter og skjebner til sammen skaper et stort epos.</p><p>«Sted, drøm og grenser opptar nobelprisvinner Olga Tokarczuk i den bevegelige og viltre romanen Daghus, natthus ... i Julia Wiedlochas skarpsindige norske oversettelse … Det ligger definitivt en trass i Tokarczuks språk, i hva hun ser og innlemmer. Samtidig som skjønnheten hun insisterer på er tradisjonell, søker hun å utvide den. Hun skriver helt uten nølen. … det er all grunn til å bejuble Olga Tokarczuks innsats for å holde uforutsigbarheten i hevd.» Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet</p><p>«I et tilsynelatende enkelt språk som bugner over av filosofiske spissfindigheter og hverdagsvisdom skildrer hun menneskene som bor der. Til sammen utgjør de et puslespill, hvor hver enkelt brikke synes ensom, bortkommen og meningsløs, mens de plassert på sin rette plass blir et vakkert bilde.» 5 av 6 hjerter, Johannes Grytnes, Bergens Tidende</p><p>«Når jeg nå skriver om boka, og gjenleser enkelte deler av den, blir jeg mer og mer overbevist av hvor god den er – og ikke minst: hvor kjærkomment blikket den gir på verden og historia, er. For Olga Tokarczuk er virkelig noe for seg selv. Den rike fortellemåten hennes makter å snu om på flisa, finne nye perspektiver, ja, virkelig se verden … Den overskuddsprega boka er dessuten flott oversatt av Julia Wiedlocha. Som stofftilfanget og innfallsvinklene er mange, så også ordforrådet.» Ulla Svalheim, Vårt Land</p><p>«En uutgrunnelig og inderlig fascinerende roman.» <i>Jyllands-Posten</i></p><p>«… ladet, morsomt, tragisk, drømmeaktig, klokt, ømt.»<i> Expressen</i></p><p>«Det er ikke noe sentralperspektiv her – og verden åpner seg. Gjennom å forene dagbok, drømmebok og fortelling har Tokarczuk også skapt en personlig og særegen uttrykksmåte, en ny romanform.» <i>Sydsvenskan</i></p><p>«En fryd å lese – fantastisk oppfinnsom. Komisk, tragisk og klok om hverandre. Tokarczuks prosa er enkel og usminket. Hun forteller historiene sine med en naturlig flyt som fint rommer håpet og absurditeten i den verdenen hun beskriver. Virkelige liv blander seg med fantasi, drømmer med virkelighet og fortid med nåtid på en fullstendig troverdig måte.» <i>The Observer</i></p><p>«Et språk som alltid er metaforisk. Og forfriskende, fryktelig vakkert.» <i>Göteborgs-Posten</i></p><p>«Utvungent og elegant fanger hun det som farer forbi: lys, mørke, historiens lag.» <i>Aftonbladet</i></p>
<p> <i>Bisarre fortellinger</i> består av ti uforutsigbare, vakre og merkverdige historier. Hver av dem inviterer leseren inn i en annen verden, om handlingen foregår i Volhynia på 1600-tallet under den svenske invasjonen av Polen, i dagens Sveits, i Asia eller i en ordinær polsk bakgård. Eller steder som slett ikke finnes. Historiene er fulle av fantastiske, surrealistiske og ofte urovekkende elementer: En skrivefeil får fatale konsekvenser, et transplantert hjerte ønsker å vende tilbake til donorens hjemland.<br> <br>Olga Tokarczuk vant Nobelprisen i litteratur i 2018, og er en av Polens aller fremste forfattere. <i>Bisarre fortellinger</i> viser spennet i forfatterskapet hennes: den formidable evnen til å sjonglere stilarter og kombinere det underlige og komiske med det dypt mørke i menneskesinnet. Samtidig berører hun de store spørsmålene i tilværelsen, som forholdet mellom menneske og natur, sykdom, aldring og død. Gjennom blikket hennes oppstår verden som ny, og ja, bisarr.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo15/20348189-1-nor-NO/Terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «… de er ikke bare bisarre, de er uforutsigelige og merkverdige, lekne og surrealistiske, fantastiske og magiske, utopiske, groteske og morbide.»<br>Jan Askelund, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p> </p><p> «Det er alltid fascinerande å lese Tokarczuk, for ho har alltid noko på lur, gjerne med eit smil om munnen, og desse ti forteljingane blir for min del eit av høgdepunkta denne hausten.»<br>Oddmund Hagen, <i>Dag og Tid</i></p>
<p><i>Bisarre fortellinger</i><i> </i>består av ti uforutsigbare, vakre og merkverdige historier. Hver av dem inviterer leseren inn til en annen verden, om handlingen foregår i Volhynia på 1600-tallet under den svenske invasjonen av Polen, i dagens Sveits, i Asia eller i en ordinær polsk bakgård. Eller steder som slett ikke finnes. Historiene er fulle av fantastiske, surrealistiske og ofte urovekkende elementer: En skrivefeil får fatale konsekvenser eller et transplantert hjerte ønsker å vende tilbake til donorens hjemland. </p><p>Olga Tokarczuk vant Nobelprisen i litteratur 2018, og er en av Polens aller fremste forfattere. <i>Bisarre fortellinger</i> viser spennet i forfatterskapet hennes: den formidable evnen til å sjonglere stilarter og kombinere det underlige og komiske med det dypt mørke i menneskesinnet. Samtidig berører hun de store spørsmålene i tilværelsen, som forholdet mellom menneske og natur, sykdom, aldring og død. Gjennom blikket hennes oppstår verden som ny, og ja, bisarr. </p><p> Om <i>Før plogen din over de dødes knokler</i> (2019): </p><p>«Gløym alle idear du måtte ha om korleis ein nobelprisvinnar skal skrive; den nyaste romanen av polske Olga Tokarczuk er noko heilt anna … Ho leverer denne blandinga av kvardag og ville historier, assosiasjonar og observasjonar, heile tida med salt humor og eit skeivt flir.» Marta Norheim, <i>NRK</i> </p><p>«I en samtid der menneskets intellektuelle overmot ofte kommer til uttrykk i form av forenklende tanker om natur- og menneskeverd, er en slik ekspansiv og fri litteratur en kjærkommen og virksom motgift.» Bernhard Ellefsen, <i>Morgenbladet</i> </p><p>«Fabelaktig fyrverkeri av en fortelling. Den polske nobelprisvinneren i litteratur leverer en roman der naturen får sin hevn over menneskene i en intelligent og velskreven kritikk av det moderne vesten.» Eskil Skjeldal,?<i>Vårt Land</i></p>
<p> <i>Løperne</i> er navnet på en gammeltroende russisk sekt som ikke anerkjenner noen form for kirkelig eller verdslig autoritet, da de anser begge å være i hendene på Antikrist. Deres lære er at det eneste mennesket kan gjøre for å berge sin udødelige sjel og frelse verden fra ondskap, er å befinne seg i konstant bevegelse: å aldri slå rot, å aldri innordne seg, å dø navnløs i et fremmed land. Å løpe. Løperne utspiller seg i vår samtid. Nå har konstant bevegelse blitt et grunnleggende vilkår for den bestående orden. Hvor mye mennesket enn løper, kommer det ikke unna, verken fra seg selv eller systemene det er en del av.<br> <br>I Olga Tokarczuks roman er menneskene fullt sysselsatt med egne og andres forsvinningsforsøk. Scenen er vårt eget kontinent – en verden formet av menneskets fiksering på synet, på det å se. Se for å begripe, se for å nyte, se for å beherske. Menneskene er omringet av grenser de bærer helt inn på skinnet, grenser som generasjoner av karttegnere, anatomer, pornografer og organpreparanter ugjenkallelig har fastslått. I Tokarczuks roman møter vi dem alle: de sette og de usette, de flyktende og de våkende. Men hvor har det blitt av løperne i dag? Og hvor mange av dem finnes det?</p><p> Vinner av Man Booker International.<br> <br> «En forfatter på nivå med W.G. Sebald.»<br>Annie Proulx</p>
<p>I en øde polsk landsby finner engelsklæreren og amatørastrologen Janina Duszejko naboen sin død på gulvet i hans hjem. Omstendighetene rundt dødsfallet er mystiske, og Janina legger merke til at det står flere hjorter utenfor vinduet. Kan dyrene ha hatt noe med dødsfallet å gjøre? Når flere landsbyboere blir funnet døde, alle tilknyttet den lokale jaktklubben, engasjerer Janina seg i etterforskningen. Det er det ikke alle som er like begeistret for.</p><p>Olga Tokarczuk, vinneren av Nobelprisen i litteratur 2018, har skrevet en helt særegen roman<i>. Før plogen din over de dødes knokler</i> er en mørk feministisk komedie, en eksistensiell fabel, en hyllest til poeten William Blake og et mordmysterium.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning5/8916872-1-nor-NO/terning5_logo.jpg" width="42" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terning5" title="terning5" /> </div> </div> </div> </div><p>«Den er en økologisk roman, et forsvarsskrift for dyra og alt liv som bare lever, hinsides menneskers uvettige hersker- og jaktlyst; det er en roman mot religiøst bigotteri; og det er en roman som skildrer de golde viddene mellom de manges, hele samfunns, påståtte verdier og livet som det en gang leves; en roman mot ethvert hykleri.» Jan Askelund, <i>Stavanger Aftenblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning5/8916872-1-nor-NO/terning5_logo.jpg" width="42" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terning5" title="terning5" /> </div> </div> </div> </div><p>«En opp visning i fabulerende skrivekunst, en kunstnerisk triumf med innlevelse og, ikke minst, innblikk i en eksentrisk eksistens.» Fartein Horgar,<i> Adresseavisen</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning5/8916872-1-nor-NO/terning5_logo.jpg" width="42" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terning5" title="terning5" /> </div> </div> </div> </div><p>«Urovekkende prisvinner.» Valerie Kubens, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«Gløym alle idear du måtte ha om korleis ein Nobelpris-vinnar skal skrive; den nyaste romanen av polske Olga Tokarczuk er noko heilt anna... Ho leverer denne blandinga av kvardag og ville historier, assosiasjonar og observasjonar, heile tida med salt humor og eit skeivt flir.» Marta Norheim, <i>NRK</i></p><p>«I en samtid der menneskets intellektuelle overmot ofte kommer til uttrykk i form av forenklende tanker om natur- og menneskeverd, er en slik ekspansiv og fri litteratur en kjærkommen og virksom motgift.» Bernhard Ellefsen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Med Janina har Olga Tokarczuk skapt en romanfigur som i praksis utfører det virkelig god litteratur kan gjøre: se hva som helst — og si hva som helst.»<i> Tom Egil Hverven, <i>Klassekampen</i></i></p><p>«Tokarczuk alt dette] saman til ei spenstig, annleis og tankevekkjande forteljing om ei polsk landsbygd der konvensjonar, gamle tradisjonar og hykleri set grensene for kva ein kan og ikkje kan.» Oddmund Hagen, <i>Dag og Tid</i></p><p>«Fabelaktig fyrverkeri av en fortelling. Den polske Nobelprisvinneren i litteratur leverer en roman der naturen får sin hevn over menneskene i en intelligent og velskreven kritikk av det moderne vesten.» Eskil Skjeldal, <i><i>Vårt Land</i></i></p><p>«Olga Tokarczuk er Nobelprisvinneren for deg. Fra de siste ti årene stikker hun og Alice Munro seg ut, enda de er vidt forskjellige. Begge våger dette, å rydde bort det som måtte finnes av litterært jåleri og i vår naturalistiske fiksjonstradisjon er dette blitt et heders(be)grep i seg selv.» Vidar Kvalshaug, <i>BOK365</i></p><p>«Om det er et trolsk og magisk romanunivers Tokarczuk maner frem, forblir det likefullt rotfestet i en kritisk og kommenterende samfunnsbevissthet; de språklige og fortellerkunstneriske sprangene blir aldri redusert til gjøglende effektmakeri. Resultatet er rett og slett verdenslitteratur: en roman der det etiske og det estetiske ikke konkurrerer om forrang, men snarere utfyller og beriker hverandre.» Leif Bull, <i>Bokvennen Litterær Avis</i></p><p>«Olga Tokarczuk briljerer med originale skildringer av mennesker og miljø, av natur og dyr og sanseopplevelser... Tokarczuks spennende mordgåte viser at nobelprisvinnere absolutt ikke trenger være tunge og kjedelige.» Gerd Elin Stava Sandve, <i>Dagsavisen</i></p><p>«Tokarczuks språk fascinerer, pirrer og setter fantasien i gang ... I Før plogen din over de dødes knikler kan man knapt lese mer enn noen sider uten å sbuble over en setning som er så god, vakker eller oppsiktsvekkende at du må stoppe opp et øyeblikk.» Geir Bergersen Huse, <i>Under Dusken</i></p><p>«Boka er en forbløffende miks av thriller, komedie og politisk avhandling, skrevet av en kvinne som kombinerer en enestående intelligens med anarkistisk fornuft.» <i>The Guardian</i></p><p>«En av få europeiske signalforfattere de siste tjuefem årene.» <i>The Economist</i></p><p>«Aspekter av mørk fantasi gjennomsyrer Olga Tokarczuks dystert komiske fortelling om død og hevn, som utspiller seg på et avsides, skogkledd platå på grensen mellom to verdener, med et galleri av intelligente dyr, spøkelsesaktige ånder, stjernepåvirkning og mennesker som ligner troll, hekser, kjemper og nisser … En elegant omveltende roman.» <i>New Statesman</i></p><p>«Tokarczuks romaner, dikt og noveller vekker alltid uforutsigbar forundring og forbløffelse, og det er ikke den sjanger hun ikke kan velte om på … [Før plogen din over de dødes knokler] vil gi deg et ønske om å lese alt Tokarczuk har skrevet.» <i>Financial Times</i></p><p>«Det er mye å beundre ved denne boka, og enda mer å lære.» <i>Irish Times</i></p>
<p>I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen ble bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender. </p><p><em>Jakobsbøkene</em> er Olga Tokarczuks mesterverk. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Jakob Frank skriver hun fram en fargerik freske over 1700-tallets Europa, som også sier noe om vår tid. Olga Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2018. </p><p> «Olga Tokarczuk er inspirert av kart og et perspektiv ovenfra som får hennes mikrokosmos til å bli et speilbilde av makrokosmos. Hun konstruerer romanene sine i spenningsfeltet mellom kulturelle motsetninger: natur versus kultur, fornuft versus galskap, mann versus kvinne, hjem versus fremmedgjøring. Hennes magnum opus hittil er den historiske romanen <em>Jakobsbøkene</em>, som skildrer mystikeren og sektlederen Jakob Frank fra 1700-tallet. Verket gir oss også et bemerkelsesverdig rikt overblikk over et nesten forsømt kapittel i europeisk historie.» Fra Nobelkomiteens begrunnelse </p><p> </p>