<p>Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge? Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog?</p><p>I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har. I del 1– Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.</p><p>FN-systemet framstår som stadig mer sentralt i samstyringen mellom urfolk og majoritet. Det gir samepolitikken et økt handlingsrom, men også store utfordringer. Finnmarksloven og de nye institusjonene Finnmarkseiendommen (FeFo) og Finnmarkskommisjonen som er bygd opp rundt den, er et tydelig uttrykk for dette, og det er disse institusjonene boka konsentrerer seg om.</p><iframe allowfullscreen="true" style="border:none;width:500px;height:460px;" src="https://e.issuu.com/embed.html?d=issuu_e26e73ea1f7e31&hideIssuuLogo=true&u=gyldendalnorskforlag"></iframe>
<p>I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.</p><p>I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.</p><iframe style="width:560px; height:405px;" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/64553038" frameborder="0" allowfullscreen=""></iframe>
<p>Det som skjer i nord, ikke minst knyttet til klimaendringene og økt globalisering, blir i økende grad viktig også for det som skjer andre steder i verden.</p> <p>Boka tar utgangspunkt i situasjonen i det nordlige Norge. Viktige endringer er olje- og gassnæringens inntog, den økte interessen for mineralutvinning, nye satsinger på vind- og vasskraftutbygging, en sterk ekspansjon i oppdrettsnæringa og en økende turisme. Dette er endringer som er med på å omforme det nordlige Norge og som i avgjørende grad også innvirker på, og gjerne også setter press på, samisk samfunns- og arbeidsliv.</p> <p>Kapitlene i boka handler om endringer innenfor et bredt felt av næringer. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad samene, primært gjennom Sametinget, i dag kan påvirke, utsette eller til og med stoppe større industrisatsinger i nord? Må samene bare tilpasse seg det som skjer eller gir den nye selvbestemmelsesretten dem nye muligheter? Og uansett graden av innflytelse, hvordan påvirker Sametingets politikk, som virker i konfliktfylte lokale og regionale omgivelser, på selve utviklingsklimaet i nord? Hvilke konsekvenser har dette for utviklingen i nord?</p> <p> </p> <div class="issuuembed" style="height:384px; width:560px"> </div>
<p>Henvendelse <a href="https://www.skaff.no/no/bokdetaljer/?IdPublication=d6d79ed5-20e0-4b43-bdde-374af5eb2013" target="_self">Skaff.no</a></p><p>Samer kan ikke drive en politikk uavhengig av det norske systemet dersom de skal nå fram. På samme måten kan vi si at norske myndigheter vanskelig kan avvikle en samepolitisk agenda.</p><p>I denne boken tas pulsen på viktige trekk ved den samepolitiske utviklingen der også den internasjonale rettsutviklingen spiller en viktig rolle. Det samepolitiske saksfeltet inngår i komplekse relasjoner med aktører fra det lokale til det nasjonale og internasjonale. Hvordan har relasjonene utviklet seg? Mellom Sametinget og staten, mellom Sametinget og lavere beslutningsnivåer som fylke og kommune? Hvordan har relasjonene mellom Sametinget og sivilsamfunnet utviklet seg? Har utviklingen av politikken hatt betydning for relasjonen mellom samer og ikke-samer? Hva er de viktigste likhetene og forskjellene mellom samenes situasjon i Norge og i de andre landene med samer; Sverige, Finland og Russland?</p><p>Boken gir innblikk i et bredt spekter av utfordringer som samepolitikken står overfor, relatert både til saksfelt og til institusjonelle og mellommenneskelige relasjoner fra det internasjonale til det lokale.</p><p>Boken er redigert av sosialantropolog Bjørn Bjerkli og statsviter Per Selle og har bidrag av forskere med bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, medievitenskap, historie og språkvitenskap. </p><span><iframe width="560" height="384" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/13184460" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></span>