<p>Novellemesteren George Saunders er tilbake med en mesterlig samling der han fortsetter å utfordre og overraske leseren. Dette er noveller som utforsker ideer om makt, etikk og rettferdighet, som går rett til kjernen av hva det vil si å leve i fellesskap med våre medmennesker. Saunders’ noveller kjennetegnes av lek med språk og sjanger, og er utsøkt skrevet, med humor, empati og vidd.</p> <p><em>Frigjøringsdagen</em> byr på ni noveller som er like forskjellige som de er fornøyelige – om ansvar og makt, om fortvilelse og glede, om fantasi og undring i møte med en brutal verden. Når virkeligheten kommer stadig nærmere dystopien, etterlater Saunders’ fortellinger et sterkere avtrykk enn noensinne.</p>
<p>I 1862, mens den amerikanske borgerkrigen raser for fullt, blir president Abraham Lincolns elleve år gamle sønn Willie alvorlig syk. Han dør etter bare noen få dager, og den lille kisten blir lagt i en marmorkrypt. Knust av sorg oppsøker Lincoln sønnens grav om nettene. Der blir han sittende og holde rundt den livløse kroppen.</p><p>Det presidenten ikke vet, er at den lille gutten hans befinner seg i bardo, en terskeltilstand mellom liv og død, hvor man havner dersom man har noe uoppgjort i jordelivet. Omgitt av en rekke andre sjeler – noen helt nyankomne, som han selv, og noen som har strevd med å komme seg over til den andre siden i mange, mange år – forsøker Willie Lincoln å få kontakt med faren for å få ham til å forstå noe viktig. </p><p>I en roman komponert som en symfoni av stemmer skaper George Saunders en gripende, vill, festlig og makaber fortelling om et dødsfall som også i virkeligheten rammet USAs president da det så som mørkest ut for landet. Ved hjelp av en imponerende mengde kilder – fiktive og reelle – utforsker Saunders en manns dype sorg, forholdet mellom godt og ondt, liv og død, og alt det imellom som vi ikke kan vite noe om.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning62/8916876-1-nor-NO/terning6_logo.jpg" width="42" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terning6" title="terning6"> </div> </div> </div> </div><p>«En burlesk og fantastisk historie om fortapte mennesker som prøver å skape harmoni og mening i sin hinsidige tilværelse.» Ole Jacob Hoel, <i>Adresseavisen</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning62/8916876-1-nor-NO/terning6_logo.jpg" width="42" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terning6" title="terning6"> </div> </div> </div> </div><p>«Denne helt spesielle romanen er både vidunderlig, original, poetisk og ganske så rå.» May Grethe Lerum, Bok 365</p><p>«<i>Lincoln i Bardo</i> er romanen der science fiction og splatter møter tibetansk buddhisme og katolsk skjerseld… Romanen er uvanleg rik, men det er synsvinkelen som gjer han til ein genistrek…» Marta Norheim, <i>NRK</i></p><p>«<i>Lincoln i Bardo</i> er en dødebok som renner over av livskraft, oppfinnsomhet, humor og sjenerøsitet.» Frode Johansen Riopelle,<i><i> Morgenbladet</i></i></p><p>«En forbløffende finstemt stemme – elegant, mørk, troverdig og morsom.» Thomas Pynchon</p><p>«En lysende bragd av raushet og menneskelighet.» Colson Whitehead, The New York Times Book Review</p><p>«Slående original» The Washington Post</p><p>«En forbløffende finstemt stemme – elegant, mørk, troverdig og morsom.» Thomas Pynchon</p><p> </p><p>«En lysende bragd av raushet og menneskelighet.» Colson Whitehead, The New York Times Book Review</p><p> </p><p>«Slående original» The Washington Post</p>
<p>Den danske legen Karoline Branner har knapt rukket å ankomme Genève og den nye jobben som koordinator i WHOs avdeling for pandemibekjempelse, før en ny og dødelig influensa bryter ut. Først i Danmark, og så sprer den seg gradvis kloden rundt.</p><p>Den idealistiske Karoline settes på sitt livs prøve. Den grusomme influensaen er ikke den eneste kraften hun slåss mot, for bak lukkede dører utspiller det seg en voldsom økonomisk og politisk kamp som etter hvert får dødelige konsekvenser. I tillegg har hun problemer på hjemmefronten, og hun må kjempe for å holde sammen et umulig kjærlighetsforhold.</p><p><i>Som pesten</i> er en stor fortelling om et av de verst tenkelige scenarioer: Hvordan reagerer vi dersom et dødelig virus truer med å utrydde millioner? Treffer vi de rette valgene? Og hva betyr det for hver og én av oss?</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo18/7455643-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Det ligger en imponerende research bak alle detaljene som framstilles troverdig og autentisk. Det hadde vært troverdig også med færre detaljer. Når dette likevel blir en bladvender er det fordi det er driv i fortellingen, fordi den er nyansert, fordi vi utfordres eksistensielt i ordets dypeste forstand. Og altså spennende.» Vigdis Moe Skarstein, <i>Adresseavisen</i></p><p>«Hanne-Vibeke Holst viser seg igjen som danskenes svar på Steven Spielberg.» <i>Weekendavisen</i></p><p>«Budskapet står skrevet i neon i Hanne-Vibeke Holsts kaldblodige skrekkvisjon av Spanskesyken 2.0. Romanen er velkomponert og grundig researchet med foten på gasspedalen og begge hender på rattet. <i>Som pesten</i> styrer fremragende. En effektiv og velsmurt fortellermaskin med sterke følelser og gearet med passende skift fra figur til figur, også i form av velopplagte kapittelopptakter og bratte cliffhangere.» <i>Information</i></p><p> «<i>Som Pesten</i> er en muskuløs spenningsroman, der virkeligheten møter fiksjon, og der forfatteren åpenbart har hatt stor glede av å leke med flere handlingstråder, og er verdt størrelsen sin. Klassisk Hanne-Vibeke Holst … Med en fortellerglede som – unnskyld uttrykket – smitter.» <i>Berlingske</i></p><p> «Ekstremt underholdende.» <i>Kristeligt Dagblad</i></p><p>«Man kan ikke annet enn å beundre Holsts gjennomarbeidede roman.» <i>Ekstra Bladet</i></p><p>«Innhold til en spenningsfilm av internasjonalt kaliber.» <i>Nordjyske</i></p><p>«Energisk og udiskutabelt underholdende katastroferoman<i>.» Jyllands-Posten</i></p>
<p>Året er 2001, vi befinner oss i New York City, i den øredøvende stillheten mellom dotcom-bobla og 11. september. Silicon Alley er en spøkelsesby, Internett opplever voksesmerter, Google har ennå ikke gått på børs, og Microsoft regnes fortsatt som den ondeste blant de onde. Det er muligens færre penger i omløp enn før bobla sprakk, men det hindrer ikke alskens svindlere fra å lure til seg det lille som er igjen.</p><p>Maxine Tarnow driver et lite etterforskningsbyrå på Upper West Side, med småskalasvindlere som sin spesialitet. Utenfor jobben er hun bare en vanlig mor og lever et temmelig normalt liv, med to gutter på barnetrinnet og en slags semi-eksmann ved navn Horst. Helt til den dagen hun begynner å snoke i økonomien til et datasikkerhetsfirma, ledet av en nerdete mangemillionær. Og før hun vet ordet av det, er hun innblandet i lyssky affærer med en dopsmugler, en neoliberal livvakt med aversjoner mot ulike typer fottøy… for ikke å glemme den russiske mafiaen og et mylder av bloggere, hackere, programmerere og entreprenører, der noen av dem plutselig dør på mystisk vis. Maxine befinner seg kort sagt i knipe.</p><p><b>Thomas Pynchon tar oss med på en reise dypt inn i nettet og ut til Long Island, og serverer oss en historisk romanse fra et New York fra Internetts barndomsår; – en kort reise tilbake i tid, men teknologisk sett, lysår unna utviklingen verden har sett siden den gang.</b></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p><b>«Gi ham nobelprisen.<b>» </b>Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></b></p><p><b>«Skremmende, humoristisk og høyst aktuell cyberthriller fra en av USAs skarpeste forfattere.» Mari Reinholt Aas, <i>Vårt Land</i></b></p><p><b> </b></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p>«Gnistrende fortellerkunst. [...] Dette er en roman som blander det visjonære og det essayistiske, poptekster og ville partyscener, betraktninger og action, hele tida med en distanse som gjør Thomas Pynchon til en av de forfatterne i vår tid som har utvidet romanens kunstneriske muligheter. Gi ham Nobelprisen.» Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></p><p>«Briljant skrevet … en glede å lese … <i>Siste skrik</i> er helt sprø, helt herlig. Det er virkelig godt å ha Thomas Pynchon her, når han gjør det han gjør som best.» Michael Dirda, <i>Washington Post</i></p><p>«Hvis ikke her, ved slutten av historien, så når? Om ikke Pynchon, så hvem? Når du leser <i>Siste skrik</i> og lar deg filleriste av dens fortvilelse eller av dens humoristiske slagkraft, vil du innse at dette er 11. september-romanen du ikke visste at du trengte … en nødvendig roman, en som litteraturhistorien har ventet på.» slate.com</p><p>«Bokens virkelige bragd er å stadfeste det siste tiåret som pynchonsk territorium, en uavbrutt rekke av de samme spenningene – mellom frihet og fangenskap, energi og entropi, mening og kaos – som han har fanget de siste 50 årene.» <i>Wired</i></p><p><i> </i></p>
<p>I den stramme åpningsfortellingen er en gutt vitne til bortføringsforsøket på nabojenta, og blir stilt overfor et opprivende valg: Skal han late som ingenting, eller skal han feie til side årevis med kvelende råd fra foreldrene og handle. I tittelnovellen, som er en praktfull utforsking av fantasi, hukommelse og tap, går en middelaldrende kreftpasient inn i skogen for å begå selvmord. Der støter han på en ulykkelig gutt som i løpet av en skjebnesvanger morgen gir den døende mannen en siste mulighet til å huske hvem han egentlig er. Disse er bare noen av de uforglemmelige karakterene i <i>Tiende desember</i> som blir livaktig og kjærlig gjennomsyret av Saunders’ særpregete blanding av sprudlende prosa, dype menneskelighet og stilistiske nyskaping.</p><p>George Saunders skriver glitrende og klokt om klasse, sex, kjærlighet, tap, arbeid, fortvilelse og krig, og trenger inn til kjernen i vår samtid. Med disse historiene tar han opp de store temaene; han utforsker moralens fallgruber og spør hva som gjør oss gode, hva som gjør oss menneskelige og hva i mennesket som kan forløse oss.</p><p>«En forbløffende finjustert stemme – grasiøs, mørk, autentisk og morsom – han forteller akkurat sånne historier vi trenger for å komme oss gjennom tider som dette.» Thomas Pynchon</p><p> </p><p> </p><p> </p><p>«Ikke siden Mark Twain har USA frembrakt en så morsom satiriker.» Zadie Smith</p><p>«George Saunders får det nesten umulige til å se lekende lett ut. Vi er heldige som har ham.» Jonathan Franzen</p><p>«En forbløffende finjustert stemme – grasiøs, mørk, autentisk og morsom – han forteller akkurat sånne historier vi trenger for å komme oss gjennom tider som dette.» Thomas Pynchon</p><p> </p><p> </p><p> </p>
<p>Larry «Doc» Sportello er 29 år. I en konstant lett omtåket marihuanarus snubler han rundt som privatdetektiv i LA. Syttitallet er like rundt hjørnet, og mange av sekstitallets ideer om «et annet samfunn» står for fall. Doc leter etter ekskjærestens elsker, den styrtrike eiendomsmogulen Mickey Wolfmann, som vil kvitte seg med formuen og bygge en friby ute i ørkenen, men underveis roter han seg inn i korrupsjon, mord og kidnapping, et narkotikakartell og en mystisk organisasjon kalt Gylne Huggtann.</p><p>Tittelen viser til noe som det ikke går an å gjøre noe med, og henspeiler på både tiden og tidsånden. Dette er kanskje Thomas Pynchons mest lettleste roman, her følger vi én hovedperson i én kronologisk handling. Men de Pynchon-karakteristiske innfallene er legio, også her. Sangtekster, slapstick-humor, tullete personnavn og konspirasjonsteorier florerer, og dialogene går over stokk og stein. I USA ble romanen rost og bejublet, og flere trakk sammenlikninger med filmen «The Big Lebowski» og pekte på Doc som en litt smartere versjon av The Dude fra Coen-brødrenes film.</p><p>«Under den sjargongpregede, komiske og hysteriske detektivromanen, finnes det også et mørke, en knust illusjon. Og det er nettopp sammenblandingen av komedie og tragedie, absurditet og sivilisasjonskritikk, skjødesløshet og melankoli som gjør <i>Iboende brist</i> til noe mer enn en roman som skal løse et mysterium. Det er en bok som skildrer subkulturen i Mulighetenes land, et land som snarere bærer på en iboende brist.» Thomas Marco Blatt, <i>Dagbladet </i></p><p><i>«Iboende brist</i> er en i det store og hele munter affære.» Louis Menand, <i>The New Yorker</i></p><p>«Bak mye av Pynchons komplisering fins det en enkel tristhet over de tapte mulighetene og alt det som Amerika velger å gjøre mot seg selv.» Christopher Tayler, <i>The Guardian</i></p><p><i>Dagbladets omtale:</i></p><p><i><a href="http://www.dagbladet.no/2011/02/14/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/15317449/" target="_self">http://www.dagbladet.no/2011/02/14/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/15317449/</a></i></p><p><i>"Iboende brist</i> er en i det store og hele munter affære." Louis Menand, <i>The New Yorker</i></p><p>" Bak mye av Pynchons komplisering fins det en enkel tristhet over de tapte mulighetene og alt det som Amerika velger å gjøre mot seg selv." Christopher Tayler, <i>The Guardian</i></p><p>"Pynchons rock-referanser fra 60-tallet serveres raskere enn en Ten Years After - gitar solo ... rock & roll guttefankjærligheten på hver eneste side er en fest for alle Pynchon-avhengige, fordi vi alltid har lurt på hva mannen egentlig hører på .... Sangene er fragmenter i det karakteristiske tapetmønsteret fra sekstitallet, et tiår fullt av sløve hippier som bare ville være i fred, men av og til havnet inn i revolusjonær drømmeflukt. Skjønner?" Rob Sheffield, <i>Rolling Stone </i></p>