<p>Det er en fin sommernatt og ti år gamle Ethan og hans beste venn Billy skal overnatte i telt i hagen. Om morgenen våknet Ethan alene; noen har skåret opp teltet og tatt Billy, de finner ham aldri igjen. </p><p>Tretti år senere vender Ethan motvillig tilbake til barndomshjemmet. Han plages av mareritt og søvnløshet, og legger merke til at det skjer merkelige ting om natten. Tegn på Billys tilstedeværelse dukker opp i hagen hans, og Ethan begynner å undersøke hva som egentlig skjedde den natten. </p><p>Undersøkelsene gjør at han blir kjent med gamle og nye naboer, og han begynner å utforske den nærliggende skogen. En skog som Billy alltid mente det spøkte i, en skog som også sirkler rundt et forskningsinstitutt. Hva er det de egentlig arbeider med på dette stedet?</p><p>Jo nærmere Ethan kommer sannheten, desto mer innser han at ingen steder er helt trygge, og at fortiden har en måte å hjemsøke nåtiden på.</p><p><br></p>
<p><strong>Først er de tre.</strong> Quincy, Sam og Lisa, de eneste overlevende fra hvert sitt skrekkfilmlignende massemord, forent av traumet de har opplevd. Media kaller dem «De siste jentene».</p><p><br></p><p><strong>Så er de to.</strong> Lisa dør under mystiske omstendigheter, og da Sam dukker uventet opp på døren, må Quincy erkjenne at hun egentlig ikke vet noe som helst om de to andre jentene.</p><p>Quincy får en skikkelig dårlig fornemmelse og frykter at hun er utsett til å bli det neste offeret.</p>
<p>Da familien Hope brutalt ble myrdet i 1929, trodde alle at den sytten år gamle Lenora Hope var den skyldige, men politiet klarte aldri å bevise det. Lenora nektet for forbrytelsen, og etter den dagen satte hun aldri mer sin fot utenfor herregården på klippekanten der massakren skjedde.</p><p>Året er nå 1983, og pleieassistenten Kit McDeere ankommer den forfalne herregården for å ta seg av Lenora etter at hennes forrige sykepleier forsvant midt på natten. Den sytti år gamle Lenora sitter i rullestol og kan ikke lenger snakke etter å ha blitt rammet av flere slag. For å kommunisere med Kit bruker hun en gammel skrivemaskin, og en kveld skriver hun: «Jeg vil fortelle deg alt.»</p><p>Etter hvert som Lenora skriver om hendelsene som førte til drapet på familien hennes, blir det stadig tydeligere at det ligger mye mer bak enn folk vet. Og snart begynner Kit å mistenke at Lenora kanskje ikke forteller hele sannheten, og at den tilsynelatende skjøre gamle kvinnen egentlig er langt farligere enn hun gir inntrykk av …</p><p><br></p><p>«… sjokkerende vendinger … Fans av Daphne du Maurier vil nyte denne neglebitende krimmen.» Publishers Weekly</p><p><br></p>