<p><span style="color:black">«</span>jeg husker at du snakket over deg. jeg husker at du avbrøt og ville for mye. på slutten av 1800-tallet: kortlivede, reaksjonære regjeringer. når kommer havet? kommer bølgene hit? se på fortauet: asfalten revner. se på trafikklysene: de blinker i en ujevn rytme. slik løvet faller og folk faller fra. mens nervetråder styrer muskler, kjertler, fra organ til organ. noen sier: hjertet ditt er et intrikat system som rommer hele universet.<span style="color:black">» </span></p> <p><span style="color:#1d2228">I sin sjette diktsamling skildrer den kritikerroste poeten Sarah Selmer en byvandring i Spanias hovedstad. Oppmerksomme observasjoner av bybildet krysses med personlig tapsopplevelse og storpolitisk historie. Parker, katedraler og kvartaler bærer minner om maktkamp og vold, ideologier og kongedømmer i krig. Mens regimer kommer og går, beveger dikterjeget seg i en sirkel gjennom byen, fra bydel til bydel, med fokuset rettet like mye utover som innover </span>– og går inn i en poetisk dialog med forfattere som Georg Johannesen, <span style="color:black">Federico García Lorca, </span>Alejandra Pizarnik, Dulce María Loynaz, Rolf Jacobsen,<span style="color:black"> Kristin Berget og </span>Casper André Lugg<span style="color:black">.</span></p>
<p>Ordet ”retiro” kan oversettes med "tilbaketrukkethet" eller "tilfluktssted". Men Retiro er også navnet på en av Madrids grønne parker. Sarah Selmers dikt henter inspirasjon fra bylandskapet, nærmere bestemt Madrids gateløp, bygninger og parker. Det er forholdet mellom det stedsspesifikke og menneskelige som utforskes. Er sted en tilstand, like mye som det er geografi? Er tilstand et sted? Det handler om språklig utprøving, om å la arkitektur, folkemylder og historie ta bolig i språket. Og slik også om forsøket på å gjøre sine omgivelser til et hjem.</p>