<p>Til tross for velferdsutviklingen, er de sosiale helseforskjellene i vestlige land blitt stadig større. Dette har ført til fornyet interesse for sosial epidemiologi: Forskning om hvordan sosiale faktorer påvirker folks risiko for sykdom og helsesvikt. Sosial epidemiologi spenner fra de nære mellommenneskelige forbindelsene i familie og vennekrets, via sosiale strukturer i nabolag og lokalsamfunn til økonomiske, kulturelle og politiske forhold i samfunnet.</p> <p>Viktige helsedeterminanter som livsstil, sosialt nettverk,sosial kapital, bosted, arbeid, etnisitet og økonomisk ulikhet behandles i egnekapitler. I tillegg drøftes en rekke metodiske spørsmål særmerket for forskning innen sosial epidemiologi. Boken gir et oppdatert bilde av et spennende flerfaglig forskningsområde med stor praktisk betydning.</p>
<p>Helse og sykdom opptar befolkningen mer og mer, på tross av at norsk folkehelse aldri har vært bedre. Råd gis og tiltak settes i verk mot helserisiko, plager og sykdom på alle nivåer. Men hvordan er kunnskapsgrunnlaget for alt dette? Hva er det vi regner som gyldig medisinsk kunnskap, og hvordan utvikles den? Hvor mye og hvilken kunnskap trenges for å ta en medisinsk beslutning, og hvordan få tilgang på best tilgjengelig medisinsk kunnskap når man trenger den?</p><p>I denne boka prøver 22 ulike forfattere, under redaksjon av Øivind Larsen, Atle Fretheim, Ingegerd Frøyshov Larsen og Steinar Westin, å besvare disse viktige spørsmålene.</p><p>En av grunnene til at det nettopp nå er aktuelt å ta opp slike basale spørsmål rundt medisinsk kunnskap, er at vi i 2004 fikk opprettet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, en offentlig institusjon som skaffer til veie medisinsk kunnskap, men som også langt på vei definerer den. Kunnskapssenteret ledes av professor dr. med. Magne Nylenna, som fyller 60 år den 12. oktober 2012. Boka gis derfor også ut som en gratulasjon til ham.</p>