<p><i>Svigermora, </i>som første gang ble oppført i 165 f.Kr., er en av seks bevarte komedier av Terents. Kjærlighet, forviklinger og en hemmelighet som ikke må komme fram i lyset driver handlingen framover, og det hele forløses ved at et ekteskap reddes fra å gå i oppløsning idet den sanne gjerningsmannen bak en brutal voldtekt avsløres. Sett med moderne øyne, virker plottet sjokkerende: Hvordan er det meningen at man skal reagere på det man får høre?</p><p>Stykket ble ingen umiddelbar suksess for Terents; takket være hans unike bruk av prologen vet vi at det måtte settes opp både en andre og tredje gang før det kunne spilles til ende uten å bli avbrutt. Hans prologer til den andre og tredje oppføringen, som er bevart og inkludert i teksten, gir oss et verdifullt innblikk i forholdene rundt datidens teater.</p><p><i> </i></p>
<p>Terents (død ca. 159 f.Kr.) er situasjonskomediens mest raffinerte romer, med en enorm innflytelse på senere tiders komedier, fra høykulturelle Holberg til Hollywoods kjærlighetskomedier. Han var fast skolepensum til langt inn på 1900-tallet og var varmt omfavnet av det etablerte, men hans verker var likevel overraskende normbrytende. Mest innovativ er hans bruk av prologen, der han forsvarer og forklarer sine kunstneriske valg.</p><p><i><i>Evnukken</i> </i>er en av seks bevarte komedier av Terents. Stykket ble første gang oppført 161 f.Kr., og var Terents’ aller største suksess. Handlingen byr på forelskelse, forviklinger og forvekslinger, og det ender med løfte om bryllup. Slik sett får det hele en lykkelig slutt, men samtidig er stykket sjokkerende lite politisk korrekt, sett med moderne øyne. En brutal voldtekt er en sentral del av hendelsene. Er det meningen at vi skal le? Eller bli opprørt? Slike spørsmål gjør <i>Evnukken </i>til et av de mest engasjerende stykkene av Terents, også i vår tid.</p><p>Gjendiktet fra latin av Iris Aasen Brecke.</p>