/
En av de store fortellerne i norsk litteratur, med nærmere 50 romaner og novellesamlinger til sammen i forfatterskapet.
Terje Stigen bodde det meste av sitt liv i Oslo, men han var født på Magerøy i Finnmark og hentet ofte sitt dikteriske stoff fra Nord-Norge. Han debuterte i 1950 og etablerte seg raskt som en sentral figur i 50-tallsgenerasjonen av norske, realistiske fortellere. Slektskapet med Hamsun er lett å se, både i språk, motiver og menneskesyn.
Stigen var en meget produktiv forfatter og skrev i alt 44 romaner og novellesamlinger i tillegg til hørespill og artikler. Handlingen i fortellingene er ofte lagt til små samfunn nordpå, og gjerne med en satirisk brodd. For eksempel i romanserien som starter med Avikfjord (1977), hvor disponent Nok Gulliksen hersker over det lille samfunnet Avikbotn innerst i Avikfjorden. Serien fortsetter i Huset og byen (1978), Rekviem over en sommer (1979) og Øgler i Avikfjord, og kan samlet beskrives som en utviklingsroman om kunstnersønnen Tom, som har tydelige fellestrekk med forfatteren selv.
Til samme krets av bøker hører også tidligere titler som Stjernøy (1959), Elskere (1960), Kjærlighet (1962) og Krystallstjernen (1965). I Stjernøy er for eksempel handlingen lagt til en avstengt liten øy i Nord-Norge hvor forfatteren med humor og fabuleringsevne har skapt en liten klode for seg, et helt lite mikrokosmos hvor han kan studere menneskenes liv og levnet.
Men Stigens bøker kan også ha en mer alvorlig grunntone. Som i Min Marion (1972), hvor to funksjonshemmede finner kjærligheten på tross av samfunnets fordommer. Eller i Vindstille underveis (1956), hvor en krets av historiske fortellinger danner en talende helhet: Sørgående hurtigrute får en sommernatt maskinstopp på Vestfjorden. Fire av passasjerene, tre menn og en kvinne, fortsetter reisen om bord i en jekt og korter tiden med å fortelle hver sin historie. I disse historiene lar forfatteren sin frodige fantasi få fritt utløp, og han skaper en trolsk stemning om de merkelige hendelsesforløpene, der menneskenes urgamle lidenskaper driver sitt spill.
Historisk er stoffet også i det som ofte omtales som Stigens beste bok: Det flyktige hjerte (1967). Her møter vi Richard Blæsius, utsvevende ung teolog i Christian VII's København. Han blir, tross sitt klanderverdige levnet, en vakker dag utnevnt til prest i den armodslige avkroken Innvik langt nord i Thule. Boken kan leses som en overdådig beretning om hva en forsoffen og initiativrik prest i sin tid kunne oppleve; men dypere sett er det en bok om kunstneren, om kunstnerens forhold til sine medmennesker.
"Terje Stigen vet mer enn skrivende folk flest om hva som bor i menneskers hjerter, og at han er en ypperlig forteller og fantasifull skrønemaker er det unødvendig å gjenta etter alle bøkene han har skrevet."
Jo Ørjasæter i Nasjonen.
"Neppe noen av våre fortellere har annammet den nesten uforlignelige evnen til overraskende, men presise sprogkast som Stigen. Han kan snu på mer enn en flis og få det til å syde i ord."
Iver Tore Svenning i Aftenposten.
Romaner og novellesamlinger:
To døgn, 1950; Skygger på mitt hjerte, 1952; Nøkkel til ukjent rom, 1953; Før solnedgang, 1954; Vindstille underveis, 1956; Frode Budbæreren, 1957; Åsmund Armodsons saga, 1958; Stjernøy, 1959; Elskere, 1960; Kjærlighet, 1962; Glasskulen, 1963; Til ytterste skjær, 1964; Krystallstjernen, 1965; Timer i grenseland, 1966; Det flyktige hjerte, 1967; De tente lys, 1968; Det siste paradiset, 1969; Besettelse, 1970; Kains merke, 1971; Min Marion, 1972; Skumsøylene, 1973; Peter Johannes Lookhas, 1974; De faste lys. Norsk reise, 1975; Forliset, 1976; Avikfjord, 1977; En hekto kandis og andre historier, 1977; Huset og byen, 1978; Rekviem over en sommer, 1979; Øgler i Avikfjord, 1980; Blindgjengeren, 1981; Assortiment. Fortellinger, 1982; Bak våre masker, 1983; Baldershavn, 1984; Ved foten av kunnskapens tre, 1986; Katedralen, 1987; Monolitten, 1988; Krigen, 1989; Treskjæreren Johannes, 1990; Fyrholmen, 1991; Allegretto, 1995; Alt er slik det er, 1996.
Gå til nettbokhandelen for en full oversikt over tilgjengelige titler.