<p>Terje Stigen bodde det meste av sitt liv i Oslo, men han var født på Magerøy i Finnmark og hentet ofte sitt dikteriske stoff fra Nord-Norge. Han debuterte i 1950 og etablerte seg raskt som en sentral figur i 50-tallsgenerasjonen av norske, realistiske fortellere. Slektskapet med Hamsun er lett å se, både i språk, motiver og menneskesyn.</p>
<p>Stigen var en meget produktiv forfatter og skrev i alt 44 romaner og novellesamlinger i tillegg til hørespill og artikler. Handlingen i fortellingene er ofte lagt til små samfunn nordpå, og gjerne med en satirisk brodd. For eksempel i romanserien som starter med <em>Avikfjord</em> (1977), hvor disponent Nok Gulliksen hersker over det lille samfunnet Avikbotn innerst i Avikfjorden. Serien fortsetter i <em>Huset og byen</em> (1978), <em>Rekviem over en sommer</em> (1979) og <em>Øgler i Avikfjord</em>, og kan samlet beskrives som en utviklingsroman om kunstnersønnen Tom, som har tydelige fellestrekk med forfatteren selv.</p>
<p>Til samme krets av bøker hører også tidligere titler som <em>Stjernøy</em> (1959), <em>Elskere</em> (1960), <em>Kjærlighet</em> (1962) og <em>Krystallstjernen</em> (1965). I <em>Stjernøy</em> er for eksempel handlingen lagt til en avstengt liten øy i Nord-Norge hvor forfatteren med humor og fabuleringsevne har skapt en liten klode for seg, et helt lite mikrokosmos hvor han kan studere menneskenes liv og levnet.</p>
<p>Men Stigens bøker kan også ha en mer alvorlig grunntone. Som i <em>Min Marion</em> (1972), hvor to funksjonshemmede finner kjærligheten på tross av samfunnets fordommer. Eller i <em>Vindstille underveis</em> (1956), hvor en krets av historiske fortellinger danner en talende helhet: Sørgående hurtigrute får en sommernatt maskinstopp på Vestfjorden. Fire av passasjerene, tre menn og en kvinne, fortsetter reisen om bord i en jekt og korter tiden med å fortelle hver sin historie. I disse historiene lar forfatteren sin frodige fantasi få fritt utløp, og han skaper en trolsk stemning om de merkelige hendelsesforløpene, der menneskenes urgamle lidenskaper driver sitt spill.</p>
<p>Historisk er stoffet også i det som ofte omtales som Stigens beste bok: <em>Det flyktige hjerte</em> (1967). Her møter vi Richard Blæsius, utsvevende ung teolog i Christian VII's København. Han blir, tross sitt klanderverdige levnet, en vakker dag utnevnt til prest i den armodslige avkroken Innvik langt nord i Thule. Boken kan leses som en overdådig beretning om hva en forsoffen og initiativrik prest i sin tid kunne oppleve; men dypere sett er det en bok om kunstneren, om kunstnerens forhold til sine medmennesker.</p>
<p>"Terje Stigen vet mer enn skrivende folk flest om hva som bor i menneskers hjerter, og at han er en ypperlig forteller og fantasifull skrønemaker er det unødvendig å gjenta etter alle bøkene han har skrevet."</p>
<p>Jo Ørjasæter i Nasjonen.</p>
<p>"Neppe noen av våre fortellere har annammet den nesten uforlignelige evnen til overraskende, men presise sprogkast som Stigen. Han kan snu på mer enn en flis og få det til å syde i ord."</p>
<p>Iver Tore Svenning i Aftenposten.</p>
<p><strong>Romaner og novellesamlinger:</strong></p>
<p><em>To døgn</em>, 1950; <em>Skygger på mitt hjerte</em>, 1952; <em>Nøkkel til ukjent rom</em>, 1953; <em>Før solnedgang</em>, 1954; <em>Vindstille underveis</em>, 1956; <em>Frode Budbæreren</em>, 1957; <em>Åsmund Armodsons saga</em>, 1958; <em>Stjernøy</em>, 1959; <em>Elskere</em>, 1960; <em>Kjærlighet</em>, 1962; <em>Glasskulen</em>, 1963; <em>Til ytterste skjær</em>, 1964; <em>Krystallstjernen</em>, 1965; <em>Timer i grenseland</em>, 1966; <em>Det flyktige hjerte</em>, 1967; <em>De tente lys</em>, 1968; <em>Det siste paradiset</em>, 1969; <em>Besettelse</em>, 1970; <em>Kains merke</em>, 1971; <em>Min Marion</em>, 1972; <em>Skumsøylene</em>, 1973; <em>Peter Johannes Lookhas</em>, 1974; <em>De faste lys. Norsk reise</em>, 1975; <em>Forliset</em>, 1976; <em>Avikfjord</em>, 1977; <em>En hekto kandis og andre historier</em>, 1977; <em>Huset og byen</em>, 1978; <em>Rekviem over en sommer</em>, 1979; <em>Øgler i Avikfjord</em>, 1980; <em>Blindgjengeren</em>, 1981; <em>Assortiment. Fortellinger</em>, 1982; <em>Bak våre masker</em>, 1983; <em>Baldershavn</em>, 1984; <em>Ved foten av kunnskapens tre</em>, 1986; <em>Katedralen</em>, 1987; <em>Monolitten</em>, 1988; <em>Krigen</em>, 1989; <em>Treskjæreren Johannes</em>, 1990; <em>Fyrholmen</em>, 1991; <em>Allegretto</em>, 1995; <em>Alt er slik det er</em>, 1996.</p>
<p>Gå til nettbokhandelen for <a href="https://www.ark.no/search/?text=terje%20stigen">en full oversikt over tilgjengelige titler</a>.</p>
