<p><span style="color:black"><em>Koieboka</em> er en herlig blanding av kulturhistorie og friluftsliv skapt i et unikt samarbeid mellom to av landets fremste formidlere på disse områdene. Sammen tar de oss ut i suset fra tretoppene og formidler koienes viktige posisjon, fra skogsarbeidernes røffe tilværelse til hvordan du selv kan oppleve dagens friluftsliv i de samme byggene.</span></p>
<p>Arne og Knut Kvalheim fra Grorud var blant verdens beste løpere på mellomdistanse og lange løp fra slutten av 1960-åra til utgangen av 1970-åra. De studerte i Eugene i Oregon sammen med flere av verdens fremste løpere og trenerlegenden Bill Bowerman, som også var med på å starte Nike. Boka handler om brødrenes løperliv, om to viljesterke gutter som hevdet seg på sportens største arenaer i ei tid med stor resultatmessig framgang. Det er også historien om norsk friidrett i en epoke da de beste var amatører og jobbet eller studerte fullt ved siden av. I ei tid da Norge ennå ikke var blitt en oljenasjon for fullt og den kalde krigen preget internasjonal idrett. Brødrene Kvalheim er en ny, sterk idrettsbiografi fra Thor Gotaas. Samtidig med at interessen for norsk friidrett er større enn på lenge, og spesielt interessen for brødre som løper fort.</p>
Den komplette beretningen om Norges mest berømte turrenn. 20. mars 1932 vant Trygve Beisvåg fra Fosnes i Nord-Trøndelag det første Birkebeinerrennet i historien på tiden 4.51. I 2015 gikk Petter Eliassen i mål på rekordtiden 2.19. Forskjellen i tid rommer over 80 års skihistorie. Denne underholdende skiboka spenner fra den dramatiske flukten til birkebeinerne Torstein Skeivla og Skjervald Skrukka med kongsemnet Håkon Håkonsson i armene, via folkekjære skilegender som Ole Ellefsæter, Ivar Formo og Erling Jevne, til de ukjente hverdagsheltene som har kjempet seg over fjellet med bakglatte ski, magesjau, melkesyre i bein og armer og en knert på innerlomma. Hvem deltar i Birken? Hvordan har rennet forandret seg opp gjennom årene? Hvordan ble turrennet så ekstremt populært? Thor Gotaas gir oss alle svarene på sin særegne, underfundige måte i denne boka. Lydboka er delt i to - dette er del én.
Den komplette beretningen om Norges mest berømte turrenn. 20. mars 1932 vant Trygve Beisvåg fra Fosnes i Nord-Trøndelag det første Birkebeinerrennet i historien på tiden 4.51. I 2015 gikk Petter Eliassen i mål på rekordtiden 2.19. Forskjellen i tid rommer over 80 års skihistorie. Denne underholdende skiboka spenner fra den dramatiske flukten til birkebeinerne Torstein Skeivla og Skjervald Skrukka med kongsemnet Håkon Håkonsson i armene, via folkekjære skilegender som Ole Ellefsæter, Ivar Formo og Erling Jevne, til de ukjente hverdagsheltene som har kjempet seg over fjellet med bakglatte ski, magesjau, melkesyre i bein og armer og en knert på innerlomma. Hvem deltar i Birken? Hvordan har rennet forandret seg opp gjennom årene? Hvordan ble turrennet så ekstremt populært? Thor Gotaas gir oss alle svarene på sin særegne, underfundige måte i denne boka. Lydboka er delt i to - dette er del to.
En morsom, nesten usannsynlig verdenshistorie om en grunnleggende menneskelig ferdighet; å sette ett bein foran det andre, og fortsette slik. I det gamle Egypt løp faraoen for å bevise sin vitalitet og bevare makten. I antikkens Hellas løp jomfruer nakne over dyrket mark for å bli fruktbare. Norske vikinger trente ved å løpe om kapp med hester, og for å bekjempe alderdommen. Inkaene i Peru hadde en stall av løpere som brakte fersk fisk fra kysten inn til rikets øverste Inka. Thor Gotaas viser oss et fantastisk mangfold av hva løping er og har vært. Så lenge vi har vært mennesker, har vi løpt. Forfatteren viser i denne boka hva løping er og har vært. Her er blant annet horeløp, baklengsløp, munkeløp, veddeløp og kunstløp, i tillegg til moderne konkurranseløp.
<p>Langrennsløperen Oddvar Brå er blant våre største idrettslegender, han brakk staven i VM i Oslo i 1982 og huskes særlig for det. Men han presterte mye mer. Hva vet vi egentlig om Oddvar Brå fra Hølonda, bygda i Sør-Trøndelag der han vokste opp som odelsgutt? Der han brøytet spor på jordene og i skogen, og gikk alene på ski, tidlig bestemt på å bli verdensmester.</p><p>Det er historien om en viljesterk bondesønn, og om foreldre og besteforeldre som støttet opp om barnestjerna som ble best også som voksen. Boka speiler òg samfunnsutviklinga i annen halvdel av 1900-tallet – gammeldags landsbygd og nye, moderne tider – og skiløpernes betydning som nasjonale helter. Om muligheten til å komme fra folkedypet og bli noe stort med ski på beina.</p>
<p>Hva tørket man seg med før dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene? <i>Norske utedoer</i> omhandler det seriøse og kuriøse. </p><p>På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser både sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. <i>Norske utedoer</i> løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng.</p><iframe allowfullscreen="" allow="fullscreen" style="border:none;width:100%;height:326px;" src="//e.issuu.com/embed.html?d=norske_utedoer&u=gyldendalnorskforlag"></iframe>
<p>Thor Gotaas er en av mange i skiløpernes andre rekke. Han vokste opp på 1970-tallets Hedmarken, der livet var kaldt, verden hvit og skogen nærmeste nabo. For Gotaas har langrenn vært glede og avkobling, kameratskap og svettedryppende slit. Og en altoppslukende hobby.</p><p> <i>Mitt liv som middels langrennsløper</i> er en vandring gjennom Gotaas’ eget skiløperliv, men også et skråblikk på langrennshistorien de siste 50 åra. Thor Gotaas har feiret julaften i USA på rulleski i 35 effektive kuldegrader, finstudert leggmusklene til Bill Koch og løpt på glattisen med Petter Northug. Forfatteren har vært like mye en observatør som deltaker i sporten.</p><p> Gymnaslæreren som gikk best på rim. OL-helten Ole Ellefsæter. Fåmælte skogsarbeidere. Skijenter fra Oslo vest for fine til å innlede samtaler med. Marit Bjørgen i bakkeintervall. Alle har de en plass i denne humoristiske hyllesten til langrenn, og forsøket på å beskrive dets sjel – sett fra en middels skiløpers ståsted.</p><p>Jeg la merke til navnet vinteren 1979 – Mikkelsplass – det klang så fint og hørtes så skiløperaktig ut. Han gikk junior-VM den sesongen som 17-åring og var en virvelvind av en skiløper. I Nordbygda-rennet i november 1979 sto vi i en bratt motbakke langs løypa. Thomas Wassberg, Ove Aunli, Oddvar Brå og de andre store kara deltok, men dem hadde vi sett før. Den største nysgjerrigheten knyttet seg til junioren Pål Gunnar Mikkelsplass. Der! I bånn av bakken spratt en løper opp med kjapp frekvens som i en stumfilm, nikket hissig på hodet, som var litt på skakke, og beina var så vidt nedi snøen. Det sprutet i snø fra ski og staver. Det gikk fort og så enda fortere ut på grunn av frekvensen. Mikkelsplass var navnet og kjennetegnet var skigåing på hissigste nivå, på ungguttens måte, som om mål var rundt neste sving. Som om det var umulig å stivne i beina og tull å porsjonere ut krefter. Det så ut til å finnes en uendelighet av krefter. Vi hørte rykter om at han hadde vært med faren sin, som visstnok var postmann, og gått dalimellom i Hallingdal som smågutt og fått en enorm lungekapasitet. Han skulle ha båret tunge postsekker og blitt et naturbarn med oksygenopptak på over 90 milliliter. Jeg tvilte på ryktene, som typisk nok ikke stemte, for han, broren og faren var skogsarbeidere. Det luktet kvae av Mikkelsplass. Det raslet som en fjellbekk når han pratet hallingdøl. Mor Norge hadde igjen fostret en naturens sønn med langrenn i blodet. Ekspertene mente han ville sope med seg det som fantes av seiere, bare han ble senior.</p>
<p>Boka handler om skihopping i Norge fra 1940 fram til 1990. Dette var hoppsportens gullalder i Norge. Mange norske gutter drømte om å bli gode skihoppere, og det fantes tusenvis av hoppbakker rundt om i landet.</p><p>Her er de kjente og ukjente historiene om alle stjernene – Bjørn Wirkola, Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg, Roger Ruud, Per Bergerud og mange andre. Her er også mange eksentriske personligheter og pussige episoder fra skihoppingens vågale verden, slik de aldri er blitt servert før i bokform. I kjent stil formidler Gotaas utøvernes versjon av sporten sin og får dem til å røpe hittil ukjente anekdoter og minneverdige øyeblikk.</p><p><i>Før og etter Wirkola</i> er skrevet med Gotaas’ blikk for det seriøse og kuriøse, ikke bare for prestasjoner som ga store pokaler og gjeve medaljer, men også for skihoppingens sjel.</p><p>Boka er rikt illustrert med historiske bilder.</p><iframe style="width:100%; height:281px;" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/54910274" frameborder="0" allowfullscreen=""></iframe>
<p>Spark var et viktig framkomstmiddel i Norge på 1900-tallet, og den brukes fortsatt i snørike strøk. Men hvem fant opp sparken, og hvor gammel er den? Og er sparken virkelig en norsk oppfinnelse?</p> <p>Boka forteller både sparkens ukjente og kjente historie, om tidligere forbud mot å kjøre i byer, om langturer på 40–50 mil, om ungenes og husmødrenes favoritt, og om en doning som bredte seg over hele landet og også har en eim av romantikk rundt seg. For den som har sparket på snøhvite eller islagte veier, glemmer ikke det. Mange blir nostalgiske når de tenker tilbake på sparkturer i yngre år. </p> <p>Gotaas forteller på sin vanlige måte historier og anekdoter fra hele landet. Både det seriøse og det kuriøse. I tillegg har boka et fantastisk bildemateriale som underbygger fortellingen om en folkekjær del av vår kulturhistorie.</p>