<p>Det var en litterær sensasjon da det i 2021 ble kjent at flere tusen manussider av Louis-Ferdinand Céline hadde dukket opp. Seksti år etter forfatterens død ble <em>Krig</em>, den første av tre nye bøker, utgitt.</p> <p><em>Krig</em> er en fortelling med sterke selvbiografiske elementer, hvor Céline går inn i kjernen av sitt livs viktigste erfaring: de fysiske og mentale traumene fra krigens slagmark.</p> <p>I romanen følger vi korporalen Ferdinand, som blir såret i kamp i Flandern under første verdenskrig. Han tilbringer sin rekonvalesenstid på sykehuset Peurdu-sur-la-lys, hvor han blir tatt hånd om på ymse vis av en geskjeftig sykepleierske og knytter vennskapsbånd med lurvete eksistenser. Han har unnsluppet døden, men krigen og menneskets bestialitet har fratatt ham alle illusjoner: «Jeg har fått krigen inn i huet. Den har satt seg på hjernen.»</p> <p>Céline er en av det 20. århundres mest innflytelsesrike og kontroversielle franske forfattere. <em>Krig</em> er sannsynligvis skrevet rundt 1934, to år etter at <em>Reise til nattens ende</em> kom ut, og er en viktig brikke i hans liv og forfatterskap.</p>
<p>Hva om Columbus ikke hadde returnert fra Amerika og inkaene i stedet hadde erobret Europa? Hva ville konsekvensen vært for kristendommen, de europeiske kongehusene, ja hele den europeiske sivilisasjonen? I denne boken snur Laurent Binet opp ned på viktige deler av verdensbegivenhetene og byr på en festlig, smart og ellevill lek med historien:</p><p>Frøydis Eiriksdatter legger ut på tokt mot Vinland, men bestemmer seg for å dra enda lenger sør med sitt store vikingfølge. Dermed er det en annen sivilisasjon Christofer Columbus treffer i 1492, og han lider store nederlag på sin oppdagerferd. Deretter reiser inkaene østover, til et land der befolkningen ser ut til å tilbe en gud som er spikret opp på et kors. Inkaene erobrer mer og mer land i Europa og innfører sin egen religion, sine egne ideologier og skikker. Dette får enorme følger for utviklingen i Europa, for den europeiske identiteten og for enkeltmennesker som Henrik den åttende, Martin Luther og Miguel de Cervantes.</p><p><i>Sivilisasjoner</i> er en fascinerende, fantasifull «hva hvis»-lek med historien og med litterære sjangre. Binet spiller på sagalitteraturen, helteeposet og middelalderromanen, og viser oss hvor tilfeldig verdenshistorien tross alt er. For denne boken ble han belønnet med den prestisjetunge Grand prix du Roman de l'Académie française i 2019.</p><p>«Forfatteren skaper en pastisj av sagalitteratur, annaler, skipsjournaler – han morer seg, og vi med ham. Selve historien blir en donqujiotisk drøm av fortellinger, et flokete nett av fiksjoner. I litteraturen er det aldri ‘game over’, man begynner bare på nytt: visker ut, spiller igjen – og får en dypt fengende roman.» Livres hebdo</p><p>«Dette er en av de mest ambisiøse romanene denne bokhøsten : intelligent, skarp, moderne. Og for en fantastisk leseropplevelse!» Historia</p><p>«Virtuost. Spekket med referanser.» L’Humanité</p><p>«Tankevekkende.» Le journal du Dimanche</p><p>«Briljant.» Le Nouveau Magazine Littéraire</p><p>«… en refleksjon over vår fortid, et nytt blikk på vår sivilisasjon, på en annen mulig verden. En meditasjon over historien, like morsom som den er inspirerende. » Arts Libre</p><p>«en roman som herjer voldsomt og elegant med historien og skaper noe rart, festlig og troverdig» Le Figaro</p>
<p>25. februar 1980 blir den franske intellektuelle Roland Barthes overkjørt og drept av en renseribil etter en lunsj med blant andre presidentkandidat François Mitterrand. Barthes har vært et ledd i Mitterands valgkampstrategi, ettersom han sitter på en tekst av språkfilosofen Roman Jakobson om «språkets syvende funksjon». En rekke aktører, både filosofer, etterretningsagenter og politikere, er ute etter dette dyrebare dokumentet. Den som mestrer den syvende funksjonen, kan nemlig bruke språket til å overbevise hvem som helst om hva som helst. Språk er makt.</p><p>I sitt overflødighetshorn av en roman tar Laurent Binet utgangspunkt i virkelige hendelser for å fortelle en litterær og uærbødig spenningshistorie. Han harselerer med både levende og avdøde profilers private og offentlige liv, på humoristisk og burlesk vis, i en bok spekket av påfunn.</p><p>Laurent Binet (f. 1972) romandebuterte i 2010 med <i>HHhH</i>, som han vant en Goncourt-pris for. Boka er oversatt til 35 språk og filmatiseres.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6"> </div> </div> </div> </div><p>«En fullregisters roman med usedvanlige kvaliteter.» Jan Askelund, <i>Stavanger Aftenblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/data-smartbok/ikoner/terningkast5_logo/4473473-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«For enhver med den fjerneste interesse for moderne fransk tankegods, er denne boka en kostelig komedie. [...] Boka er briljant oversatt av Tom Lotherington.» Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/data-smartbok/ikoner/terningkast5_logo/4473473-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Det er blitt en sublim krim, både elegant og tøysete, og svært kunnskapsrik. Det er en roman som gir en ekstra bonus hvis en har en smule kjennskap til forfatterne og filosofene som opptrer. Og oversetteren ser ut til å ha hatt det storartet!» Stein Roll, <i>Adresseavisen</i></p><p>«[Binet har] skrevet en historie som er så grunnleggende bøllete, og så til de grader injurierende for de som finner sin identitet og biografi rekvirert i den cerebrale underholdningslitteraturens tjeneste, at man lett kan se for seg denne boken under mang en litteraturviterspires juletre når den tid kommer.» Bernhard Ellefsen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Laurent Binet har skrive ein herleg og uhøgtidleg harselas over fransk intelligentsia.» Oddmund Hagen, <i>Dag og Tid</i></p><p>«<i>Språkets syvende funksjon </i>får form av en ganske så overraskende spenningsroman, i tillegg til å være et herlig lekent spill med en fransk intellektuell tradisjon ... Resultatet er en roman som er både lærd og leken, som i sin kjerne dreier seg om språk som maktmiddel, men som også er en særs original thriller.» Geir Vestad, <i>Hamar Arbeiderblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/forfattere/winslow-don/terningkast6/978330-1-nor-NO/terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6" title="terningkast6"> </div> </div> </div> </div><p class=" text-left">«<i>Språkets syvende funksjon</i> er et sprudlende oppkomme, en poproman, en harselas med intelligentsiaen i Frankrike ... En fullregisters roman med usedvanlige kvaliteter.» Jan Askelund, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p class=" text-left">«Laurent Binet har skrive ein herleg og uhøgtidleg harselas over fransk intelligentsia [... ] Tom Lotherington har gjort eit imponerande arbeid som omsetjar. Sidan han frå før har fått Bastianprisen for omsetjinga av Jonathan Littells <i>De velvillige</i>, bør han denne gongen vere ein sterk kandidat til Kritikarprisen for beste omsetjing.» Oddmund Hagen, <i>Dag og Tid</i></p><p>«<i>Språkets syvende funksjon </i>får form av en ganske så overraskende spenningsroman, i tillegg til å være et herlig lekent spill med en fransk intellektuell tradisjon ... Resultatet er en roman som er både lærd og leken, som i sin kjerne dreier seg om språk som maktmiddel, men som også er en særs original thriller.» Geir Vestad, <i>Hamar Arbeiderblad</i></p><p class=" text-left">«Romanen gjør narr av alt og alle, og særlig de forfengelige og de tilgjorte. […] En bok som kunne vært skrevet av en Houellebecq i godt humør.» <i>Libération</i></p><p class=" text-left">«En av de beste historiske romanene jeg har lest.» Bret Easton Ellis</p><p> </p><p> </p><p> </p><p>Om <i>Språkets syvende funksjon:</i></p><p>«Romanen gjør narr av alt og alle, og særlig de forfengelige og de tilgjorte. […] En bok som kunne vært skrevet av en Houellebecq i godt humør.»</p><p class=" text-right"><i>Libération</i></p><p>«En krim som både er sprø, morsom og pop, hvor vi møter Foucault, Deleuze, Derrida, Bernard-Henri Lévy og Philippe Sollers, men også et par mystiske japanere i en Renault Fuego. En av den franske bokhøstens hyggeligste overraskelser.»</p><p class=" text-right"><i>Les Inrocks</i></p><p><i> </i></p><p>«En gutteaktig og uærbødig undersøkelse som reiser debatten om hvordan nye generasjoner skal ivareta arven etter disse glitrende tenkerne som fremdeles er så tilstedeværende, så dyrebare, og iblant så tyngende.»</p><p class=" text-right"><i>Le Monde des Livres</i></p><p><i> </i></p><p>«Sju grunner til å lese <i>Språkets syvende funksjon:</i></p><p>En krim à la Sherlock Holmes</p><p>En hyllest til <i>Rosens navn</i></p><p>Action à la James Bond</p><p>Slåsskamper à la <i>Fight Club</i></p><p>En introduksjon til semiologien</p><p>En poproman om 1980-tallet</p><p>En satirisk harselas med intelligentsiaen i Saint-Germain des Prés»</p><p class=" text-right"><i>20 minutes</i></p><p> </p><p> </p><p>Om <i>HHhH:</i></p><p><i> </i></p><p>«En frisk, sjarmerende roman, med en spennende historie som også er sann.»</p><p class=" text-right"><i>The Guardian</i></p><p><i> </i></p><p>«En av de beste historiske romanene jeg har lest.»</p><p class=" text-right">Bret Easton Ellis</p>