<p>Tor Ulvens forfatterskap står som et av de betydeligste i nyere norsk litteratur. Han debuterte som poet i 1977, men fra slutten av 1980-årene ble prosaen hans foretrukne form.</p><p><i>Prosa i samling</i> omfatter all Ulvens skjønnlitterære prosa, fra <i>Gravgaver</i> (1988) til den posthumt utgitte <i>Stein og speil</i> (1995), samt nitten essays skrevet i årene 1985–1995. Formmessig spenner Ulvens prosadiktning fra det nesten-aforistiske til romanen, men uansett format møter vi en dikter som er nådeløst sannhetssøkende i sine undersøkelser av den menneskelige eksistensens grunnvilkår. Samtidig er det tekster som bærer poeten Tor Ulvens merke: Her legges for dagen et uhyre nyansert og presist språkarbeid, en usedvanlig skarp observasjonsevne, og en formbevissthet og musikalitet man sjelden møter i prosadiktningen. </p><p>Tor Ulven har i dag nærmest ikonstatus, og tekstene hans er oversatt til en rekke språk, blant annet engelsk, tysk, spansk, arabisk, hindi og russisk.</p><p>Boken har etterord av Janike Kampevold Larsen og Henning Hagerup.</p><p> </p>
<p>Tor Ulvens forfatterskap er allment anerkjent som et av etterkrigstidens viktigste i norsk litteratur. Ulvens dikt og prosa leses langt utenfor landets grenser. Mindre omtalt er hans aktiviteter som gjendikter fra ung alder av.</p><p> Ulvens bøker er kjennetegnet av en nesten klassisk perfeksjon og samtidig et opprevet, modernistisk verdensbilde, der en voldsom forestillingskraft og intenst selvgranskende bevisstheter utfolder seg. Disse skrivemåtene kom ikke fra ingensteds: Oversettelsene og gjendiktningene viser at Ulven bevisst oppsøkte påvirkningskilder og studerte mulige forbilder. Han var svært godt orientert og tok selv initiativet til de fleste av gjendiktningene.</p><p> I denne boken er alle Ulvens publiserte gjendiktninger for første gang samlet. Blant de oversatte forfatterne er Jean Arp, Samuel Beckett, René Char, Jean Daive, Giacomo Leopardi, Claude Royet-Journoud og Claude Simon.</p><p> Samlingen er redigert av Henning Hagerup, Audun Lindholm, Julie S. Kleiva og Sigurd Tenningen.</p>
<p style="text-align:start"><span style="color:#000000">Tor Ulven (1953–1995) står igjen som en av Norges fremste forfattere i nyere tid. Han debuterte som poet i 1977, og da han etter hvert gikk over til å skrive prosa, var det fortsatt poeten som førte pennen. Ulvens tekster er nådeløst klartseende i sin eksistensielle søken, og samtidig gjennomsyret av musikalitet. Han var også virksom som gjendikter, og en skarp essayist.</span></p> <p style="text-align:start"> </p> <p style="text-align:start"><span style="color:#000000">Gyldendal gjenutgir våren 2024 to av Tor Ulvens mest kjente verk: <em>Gravgaver</em> (1988) og <em>Søppelsolen</em> (1989), med nyskrevne forord av Anja Lauvdal og Kristoffer Cezinando Karlsen. I <em>Gravgaver</em> trykkes også det eneste intervjuet Ulven ga i sin levetid.</span></p> <p style="text-align:start"> </p>