<p>Diktene i «Det fremkalte det», Yngve Pedersens andre samling, utfolder seg i og terper på grenseoppgangen mellom det indre og det ytre, mellom «hodet» og «det hodeløse», et «det» og et «du» - uavklarte forhold som her synes å ha en eksistensiell så vel som intellektuell dimensjon. Yngve Pedersens diktning er preget av språklig oppfinnsomhet, en usedvanlig åpen og utprøvende holdning og, ikke minst, av en egen musikk.</p>
null