Fjorten dager før frostnettene

Fjorten dager før frostnettene (1935) innledes med at legen Knut Holmen feirer sin førtiårsdag alene på en restaurant. Han har gjort en strålende karriere, og er gift i et solid, om enn tilstivnet ekteskap. Holmen virker tilsynelatende tilfreds, men så begynner tankene hans å spinne. Han konkluderer med at til tross for sin ytre suksess, så er hans liv uten varme. Og på ett punkt i livet har noe gått galt. Fundamentalt galt. Lag for lag graver han seg nedover i sitt eget sinn, ruller opp scener fra sitt fortidige liv i håp om å finne svar.

På den tiden Sigurd Hoel skrev romanen, begynte han å bli influert av psykoanalytiske teorier. Han gikk selv i terapi hos Wilhelm Reich, og viste stor interesse for den type selvgranskning som Knut Holmen bedriver. Romanens hovedtema kan oppsummeres i følgende sitat fra boken: «Glemt angst for glemte forgåelser ligger som skygger over vårt liv.» Det dreier seg om autoritetsfrykt og livsangst med røtter i et barndomshjem uten ømhet og fortrolighet.