Gripende bok fra nobelprisvinneren.
En sommerettermiddag da hun er ti år, overhører Annie moren snakke om en annen datter. Slik får tiåringen vite at hun har en søster – en jente som døde av difteri før Annie ble født.
Annie har fram til nå ikke visst at foreldrene er i sorg, at de elsket et annet barn før henne, og at denne jenta var «snillere» enn henne.
Annie kommer aldri til å snakke med foreldrene om det hun har fått vite, men det skal prege livet hennes for alltid – og bli en av grunnene til at hun begynner å skrive.
Den andre datteren er skrevet som et brev til søsteren hun aldri møtte. Det er en rå, naken og følsom tekst om savn, tilhørighet og alt det som er uutsigelig i et liv.
Med et sylskarpt språk tar denne teksten opp flere eksistensielle spørsmål, spesielt skyldfølelsen til den som blir igjen.
Anne Cathrine Straume, La Croix<p>Når man leser <em>Den andre datteren</em>, forstår man hvorfor det er så umulig for Annie Ernaux å inkarnere den snille kvinnen … Ikke snill, ikke konform, ikke underlagt den dominerende tanken. Hun skriver ikke for å behage.</p>
Ragnar Misje Bergem, Le Nouvel Obs<p>Av alle korte Ernaux-bøker, er denne en av de mest minneverdige.</p>
Ingunn Økland, NRK<p>Det er et vakkert stykke sorgarbeid når en tidligere bok av nobelsprisvinner Annie Ernaux endelig kommer på norsk.</p>
, Vårt Land<p>Nobelprisvinneren viser sin klasse i denne lille boken om en avdød søster som foreldrene forgudet.</p>
, Aftenposten