Jens Bjørneboe ble født i Kristiansand 9. oktober 1920. Allerede i ungdomstiden var han en opprører, og han fant seg slett ikke hjemme i skolesystemet. I 1938 ble han utvist fra Kristiansand Katedralskole og overført til en skole i Flekkefjord, men i 1939 ble han utvist derfra også. Året etter tok han sitt artium privat, og etter en tur til Spitzbergen som sjømann, flyttet han til Oslo og begynte ved Statens Kunst- og Håndverksskole.
I 1943 flyktet Bjørneboe til Sverige for å unngå tvangsarbeid, og her stiftet han kjennskap med antroposofien. Det var også under dette eksilet han møtte kvinnen som skulle bli hans første kone; den tyskjødiske Lisel Funk. De to giftet seg i Norge i 1945. Året etter hadde Bjørneboe med et oljemaleri i Høstutstillingen, og i Kristiansand hadde han en separatutstilling med 45 bilder.
Bjørneboes første publikasjon var en artikkel i Aftenposten i 1947. Senere publiserte han en rekke reiseepistler i samme avis. Hans første forsøk på å få utgitt en roman ble refusert av samtlige forlag; den kom ut først i 1970 på Gyldendal (Hertug Hans). I stedet debuterte han med en diktsamling (Digte, 1951). Flere av diktene hadde allerede stått på trykk i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet.
I 1950 begynte Bjørneboe å arbeide som lærer ved Steinerskolen, og han ble ved skolen i sju år, men så brøt han med den og hele den antroposofiske bevegelsen. (Noe gjennomført brudd var det riktignok ikke; så seint som på 60-tallet ble døtrene døpt i den antroposofiske kirken, og Bjørneboe ble begravet der etter eget ønske.) På samme tid brøt ekteskapet sammen, og Bjørneboe tydde litt for ofte til flaska. Han reiste nå ut på en lengre reise til Italia og Sentral-Europa. Etter hjemkomsten, i 1959, ble han tatt for fyllekjøring, og etter fengselsoppholdet kritiserte han det norske fengselssystemet i en serie artikler.
I 1961 endte Bjørneboes første ekteskap i formell skilsmisse, og samme år giftet han seg med Tone Tveteraas.
Bjørneboe var en systemkritiker; i verkene sine berørte han problemområder som nazisme og det ondes problem, skolesystemet, fengselsvesenet og landssvikeroppgjøret. På kant med systemet kom han også med den pornografiske romanen Uten en tråd; boka ble konfiskert. Trilogien som går under navnet Bestialitetens historie (og særlig første bind, Frihetens øyeblikk) regnes som høydepunktet i hans litterære karriere. Her viser forfatteren fram ondskapen i menneskelige handlinger gjennom Europas historie.
I 1975 flyttet Bjørneboe til øya Veierland i Tønsberg-området, og her ble han funnet død 10. mai året etter.
Utgivelser
ROMANER
Før hanen galer. 1952
Jonas. 1955
Under en hårdere himmel. 1957
Vinter i Bellapalma. 1958
Blåmann. 1959
Den onde hyrde. 1960
Drømmen og hjulet. 1964
Uten en tråd. 1966
Frihetens øyeblikk. 1966
Kruttårnet. 1969
Hertug Hans. 1970
Stillheten. 1973
Haiene. 1974
DIKT
Dikt. 1959
Ariadne. 1953
Den store by. 1958
Aske, vind og jord. 1968
SKUESPILL
Til lykke med dagen. 1965
Fugleelskerne. 1966
Semmelweiss. 1968
Amputasjon. 1970
ESSAY
Mitt Norge, mitt Norge. 1968
Vi som elsket Amerika. 1970
Politi og anarki. 1972
Salg til utlandet
Haiene 1974
Romania, USA, England, Tsjekkia, Russland,
Stillheten 1973
USA, England, Tyskland, Sverige
Kruttårnet 1969
USA, England, Tyskland
Frihetens øyeblikk 1966
USA, England, Tyskland, Tsjekkia, Polen, Frankrike, Danmark
Fugleelskerne 1966
England, Polen
Amputasjon 1970
USA

Gå til nettbokhandelen for en full oversikt over tilgjengelige titler.

Bestialitetens historie

Produktinformasjon