Knud Pedersen ble født i Vågå i Midt-Norge den 4. august 1859, der han tilbrakte sine fire første leveår, før familien flyttet til Hamsund på Hamarøy. Ni år gammel ble Knud plassert hos en tyrann av en onkel, som skal ha drevet ham så hardt at gutten hogg seg i beinet for å få komme hjem til foreldrene.
14 år gammel sluttet han på skolen og ga seg ut i verden på egen hånd. Før han slo igjennom som forfatter, hadde Hamsun et drøss ulike jobber; han var kramkar, handelsbetjent, skomakerlærling, kretsskolelærer, ansatt ved et veianlegg, innhøstningsarbeider, sekretær, sporvognskonduktør, journalist og foredragsholder. Han oppholdt seg i Amerika i to år (1886–1888).
Mens hans litterære karriere så smått var i gang, eksperimenterte Knud med navnet sitt. Da Sult kom ut i 1890, var han blitt til Knut Hamsun, og med dette verket ble han en etablert forfatter. Etter utgivelsen dro Hamsun på en foredragsturné. Den nyetablerte forfatteren gikk til angrep på "De fire store" (Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie) og det han mente var flate samfunnsskildringer, og fremmet samtidig en tanke om en litteratur som utforsker det ubevisste sjeleliv – slik han selv hadde gjort i Sult. Dette fokuset beholdt Hamsun gjennom hele 90-tallet, og bøkene fra denne perioden regnes som hans beste. Etter århundreskiftet gikk Hamsun over til en mer objektiv og fortellende stil, og skrev større episke verker.
Hamsun giftet seg for første gang i 1898, med Bergljot Goepfert (født Bech). De to fikk en datter fire år senere, men ekteskapet fungerte ikke. De skilte seg i 1908. Allerede året etter møtte Hamsun Marie Andersen. De to holdt sammen til døden skilte dem ad, og de fikk fire barn. Paret bosatte seg først på Hamarøy i 1911, og i 1918 kjøpte de Nørholm, et gammelt herresete på Sørlandet, der de ble boende livet ut.
Gjennom begge verdenskrigene var Hamsun på Tysklands side, og etter at Hitler var død, skrev han en nekrolog der han hyllet "Der Führer". Etter krigen ble han satt under psykiatrisk observasjon; det ble slått fast at Hamsun hadde "varig svekkede sjelsevner" – man forsøkte å unngå rettssak. Hamsun likte imidlertid dette dårlig, og i 1947 ble det endelig rettssak. Denne forteller Hamsun om i sin siste bok, Paa Gjengrodde Stier.
I februar 1952 døde Knut Hamsun, i sitt hjem, Nørholm.

Utgivelser
ROMANER
Den Gaadefulde. 1877
Bjørger. 1878
Sult. 1890
Mysterier. 1892
Redaktør Lynge. 1893
Ny Jord. 1893
Pan. 1894
Victoria. 1898
Sværmere. 1904
Under Høststjærnen. 1906
Benoni. 1908
Rosa. 1908
En Vandrer spiller med Sordin. 1909
Den siste Glæde. 1912
Børn av Tiden. 1913
Seglfoss By. 1915
Markens Grøde. 1917
Konerne ved Vandposten. 1920
Siste Kapitel. 1923
Landstrykere. 1927
August. 1930
Men Livet lever. 1933
Ringen sluttet. 1936
NOVELLER
Siesta. 1897
Ringen sluttet. 1903
Stridende Liv. 1905
SKUESPILL
Ved Rigets Port. 1895
Livets Spil. 1896
Aftenrøde. 1897
Munken Vendt. 1902
Dronning Tamara. 1903
Livet i Vold. 1910
DIKT
Det vilde Kor. 1904
SAKPROSA
Fra det moderne Amerikas Aandsliv. 1889
I Æventyrland. 1903
Paa gjengrodde Stier. 1949
Artikler. 1949
Paa turné. 1960
Knut Hamsun som han var (brevutval). 1956

Konene ved vandposten

Velg format

Produktinformasjon